hits

Date, date, kaffe date

Det skjer vel nesten en gang annen hvert år at jeg orker å ta det skrittet for å møte noen. For de som ikke kjenner meg, jeg pleier å gå veldig lei av nettdating etter noen måneder med penis bilder og 60 år gamle menn som blir rasende fordi jeg ikke vil gi dem en sjanse, de har jo hus og hytte og alt en kvinne kan drømme om.

Men i slutten av februar følte jeg at tiden var inne for å prøve igjen, og for å prøve å beskytte meg litt mot disse penisbildene valgte jeg gaysir. Jeg hadde originalt en relativ åpen for det meste profil, men etter to dager satte jeg bare damer fordi mailboksen min ble bombardert av menn.  Vel jeg er nå nede i 2-3 menn om dagen, jeg har sluttet å svare.

Men det var noen som kom igjennom første filteret mitt. En som viste seg å være gift og ble ganske irritert over at han ikke klarte å finne seg en kjæreste. Han hadde vist prøvd i over 10 år! Noen engelskpratende som ikke klarte å spore vekk fra ett tema ? og en person jeg faktisk sa ja til å treffe.

Vi ble enige om å møtes på Habibi og jeg møtte som vanlig opp alt for tidlig. Til damen som jobbet der og viste meg til bordet sa jeg to, håper jeg ? blind date, så man vet jo aldri. Og jeg tror at hun etter hvert syntes litt synd på meg. Hun kunne jo ikke vite at jeg møtte opp 30 minutter før avtalen, slik at lang ventetid ville det bli. Jeg hadde med meg mobilen og spill så jeg klaget ikke. 15 minutter før så jeg melding om at han ville treffes utenfor ett sted, men da hadde jeg alt bestilt meg drikke, så jeg sendte bare melding om at jeg allerede var på plass. Så startet en halvtime med spenning. For hva gjør man om man skal på kaffe date med noen og man ikke finner stedet?

Egentlig synes jeg mest syd på han som måtte gå ute i snøen å lete, for jeg satt varmt inne og 15 minutter etter original møtetid bestilte meg en bit med ostekake.

Vi sendte melding på mobilen så jeg antok at han var på vei, for hvem hadde giddet å legge opp ett slik styr for å ikke møte opp? Når jeg hadde en bit igjen av kakestykket dukket han opp og vi hadde 30 minutters samtale før vi dro igjen. Men tror denne forvirringen av stedet satte oss litt ut for vi glemte kanskje det mest vanlige, å utveksle navn.

Det var ganske koselig og jeg har troen på at vi treffes igjen, denne gangen et sted som er litt lettere å finne.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin