hits

valget mellom møte av syklist og bilist

Det står mye i media om disse irriterende syklistene, og jeg må mange ganger si meg enig. Men når jeg setter meg ned og tenker på det, er det en gruppe i trafikkbildet som irriterer meg mye mer enn syklistene. For selv om jeg rister på hodet når syklene bytter på å kjøre fortau/gate etter hvordan lysene er, eller suser forbi meg på fortauet slik at jeg kjenner vinden etter dem i håret, skremmer de sjeldent livet av meg.

Jeg blir ikke irritert av bilistene, jeg blir en blanding av rasende og livredd. Det er en ting å stå å vente på å få gå over og se at reglen om at grønt betyr kjør, gult betyr gass på (om du er langt unna gass på for helvete) og rødt betyr ikke faen om jeg klarer å stoppe i dette tempoet så bedre jeg bare kjører.

Enda verre er det nesten rett utenfor døra mi og vedsiden av en barneskole hvor det er kollektiv enighet om at å stoppe for de på fotgjenger felt er helt valgfritt og bare om du gidder. Men det beste var han som kjørte forbi og så stoppet før krysset. Jeg i min naivitet trodde han stoppet for bilen som kom mot og skulle krysse. Så jeg ble mildt sagt overasket da han prøvde å rygge meg ned der jeg passerte i rullestolen. Han hadde bare kjørt forlangt.

Nå kan man unnskylde seg med at det er en kjent fakta at de i rullestoler magisk blir usynlige, men det er jo dårlig unnskyldning når jeg faktisk er oppe og går.  Det verste jeg opplevde var nok da en dame som kjørene i godt over 100 i gata her, kastet seg rundt bilen som skulle kjøre til siden og sniddet meg som trygt passerte forgjengeren. Jeg så henne komme når jeg var midt i gata og rakk å kaste meg over på fortauet (ja jeg kastet meg slik at jeg havnet liggende) jeg hadde lyst å løpe etter henne, men hun hadde allerede flydd igjennom hele gata. Satt vel noen minutter og skalv og gråt før jeg ringte mamma.

Før dette hadde jeg opplevd å gå utenfor senteret der det nå er satt opp masse stoler og bord for de som vil spise ute i sola. Bilene stoppet da en barnefamilie var på vei over gata. Men bil nummer fire hadde fått ødelagt bremsen og følte derfor at de måtte kaste seg opp på senterplassen på innsiden av bilene som hadde stoppet og satse på at ingen av barna hadde rukket å komme helt over.

Jeg vet det er tatt opp før, disse parkeringsplasser hvor du vil lysene som er utstyrt på alle biler. Og jeg vet jeg har skrevet om hvor perfekt tilpasset et fortau er til bredden av en bil. En ganske forstyrrende og farlig effekt. Dette er noe som skjer ukentlig og i perioder daglig i gata mi. Når jeg har rullestolen blir jeg presset ut i gata fordi det ikke er plass å passere og om vinteren er dette livsfarlig og veldig komplisert.

Det er nemlig ikke slik at man kan kjøre av og på fortau som man vill med rullestolen. Det finnes nemlig noe som heter fortauskanter og de holder oss ofte nede i veien. I de fleste tilfeller kan man kjøre ned fra fortauet selv om kantene er der, men det er ubehagelig og ikke så sikker på hvor bra det er for stolen. Forestille deg å navigere 200 meter i slafs med glatt is under, med en stol du nesten ikke kan styre, midt i gata fordi en bilist bare skulle noe raskt et sted. Du kan jo eventuelt sitte bak bilen og vente i 10 kulde grader, men i lengden blir dette veldig kaldt.

Var forresten en bilist som spurte meg om det en gang. Jeg var på vei hjem fra butikken med stolen da jeg så bilen midt i gata. Siden jeg så det satt noen inni og kjøreforholdene nede i gata var utrygge, fortsatte jeg rett frem. Jeg stoppet litt fra bilen så den skulle få plass til å kjøre ned og satte meg til å vente. Mannen satt og pratet med en person igjennom vinduet. Han tittet opp på meg noen ganger og tilslutt tok jeg opp mobilen og begynte å spille mens jeg ventet. Det var så kaldt at smerten begynte å ta fingrene og bena mine. Disse delene av kroppen er spesielt utsatt for kulde når jeg kjører om vinteren. At jeg tok av vantene for å spille hjalp nok ikke noe. Etter 5-10 minutter ( jeg tok flere brett i spillet mitt) ropte han ut av vinduet sitt at kunne jeg ikke bare vente litt fordi han var så opptatt med å prate. Da så heldigvis kvinnen han pratet med meg og jeg tror hun sa noen ord han fortjente fordi hun gikk og han kjørte.

Så mye jeg ser av parkering og trafikkbrudd som er farlige i nabolaget skulle man tro jeg virkelig bor ille til. Men jeg bor i et rolig blokkstrøk rett utenfor Oslo by. Vedsiden av to skoler.

Syklistene er ikke problemet. Bilistene sin holdning til at de eier vegen og kan skrive regler som det passer dem derimot er. Selvfølgelig blir de irritert når de må passe på at de følger reglene slik at de ikke tar livet av noen, de er nemlig ikke vant med det ansvaret.

Jeg vet forresten at en del syklister også kjører uforsvarlig, men kolliderer de med bil, sykkel eller gående kan de går riktig galt med dem også. Derfor er de som oftest mer oppmerksomme, selv om de sniker i trafikken.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin