asosial

Jeg har vært veldig sliten de siste ukene. Først med et kraftig anfall jeg ikke klarte å komme meg helt etter og så tann problemer. Det er ikke lengre et alternativ å bli liggende i senga en uke og komme meg, jeg må ut på tur med Lykke, men man skulle jo tro at man kunne velge å få være i fred.

Å forholde seg til mennesker er i de beste forutsetninger slitsomt for meg, og i disse harde tidene er det innimellom ren tortur. Selvgode drittsekker som går rundt og kjefter og føler seg store, mødre med pokemon og kriser eller bare folk som skal vite veien.

Det de nemlig ikke forteller deg når du skaffer deg en hund, er at du nå også er krevet å være sosial hver gang du stikker hodet ut av døra. Jeg har nok med å holde kroppen oppegående og så kaster folk inntrykk, meninger og diskusjoner på meg til jeg bare vil krype sammen i en ball på gata og gråte, eller hoppe foran den bussen som kjørte forbi akkurat.

Noen ganger skulle jeg ønske meg en slik t-skjorte som sa autistisk, ikke ta på og ikke ta kontakt om ikke pratet til først.

Men jeg forstår det er vanskelig for fremmede å se det helvetet de skaper for meg, fordi jeg står så stille og smiler. Jeg har lært å ikke vise hva jeg egentlig føler og tenker da dette blir tolket feil. Jeg har lært å aldri si hva jeg mener men bare jatte med da det ellers blir konflikter jeg ikke kan forholde meg til. Det er utrolig hva du lærer deg om folk ved å bare jatte med.

Selvfølgelig er mange av de situasjonene hvor jeg kommer i kontakt med folk, hyggelige, givende og oppmuntrende. Men jeg kan ikke vite hvem det vil være når det er fremmede. Og i stedet for ett la meg være i fred merke, har vist noen satt på et spør henne, hun hjelper deg, merke på meg i stedet.

Vel nå har de rett, jeg hjelper deg med å finne veien, hvor du skal kjøpe billetter, hvilke T-banestasjon du skal av på og jakten på den forsvinnende 4 åringen, jeg skulle bare ønske jeg slapp.

ps: pokemon go er ikke det verste som har skjedd Norge. og spillerne vil ikke hoppe over gjerdet og stikke av med barnehage barna bare fordi det er et pokestop i nærheten.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits