det var vondt det...

Smerter er ikke nytt for meg, det er egentlig ganske dagligdags. Det er ikke uvanlig å se meg gripe tak i moe for å holde balansen mens en krampe eller to plager meg. Men det går over og det blir bare en vanlig rolig smerte i bakgrunnen etterpå.

I dag hadde jeg planer om å ta med Lykke og møte mamma hos mormor. Jeg hadde ikke hatt noen spesielle smerter eller plager og jeg gledet meg til en koselig tur ut. Jeg har blitt veldig glad i gåturene med prinsessa, hun gjør meg så rolig og glad. Og nå var jo verden fylt med snø igjen også, noe hun elsker.

Jeg snudde meg nok mot henne for å rope på henne i det jeg gikk ut av stolen. Jeg hadde ikke behøvd, hun kom løpene i det hun hørte jeg løsnet låsen på kontorstolen. Sjokket hennes må ha vært stort da i stedet for å bli overøst med kos som hun pleier, gispet jeg etter luft og sjanglet mot senga.

Jeg hadde bare snudd litt på hodet da det hørtes ut som om noe knakk i nakken min og en ubeskrivelig smerte surret meg helt rundt. Mitt instinkt ved plutselige smerter er anfall og legg deg i senga så jeg gikk rett dit. Håpet at noen minutter med god støtte av hode ville lindre litt og jeg kunne gå. Men i det jeg falt nedover i senga, forsto jeg at dette bare var en fantasi. Jeg sier falt for jeg hadde ingen kontroll over den nedstigningen og jeg havnet halvveis i senga og halvveis utenfor. Og lengre kom jeg ikke for nå var smertene så intense at jeg ikke kunne bevege meg.

Jeg hadde tilfeldigvis tatt på meg telefonen fordi jeg egentlig skulle ut og jeg fikk ringt etter hjelp. Tanta og kusina mi kom fort og mens tanta mi puttet i meg smertestillende, fikk kusina mi lagt en krakk under foten som hadde havnet på utsiden av senga og så tokk seg av lykke. Det tok litt tid før smertestillende startet å virke og da jeg følte meg tøff nok til å prøve på å sette meg opp kom det neste sjokket, jeg kunne ikke løfte hodet.

Tanta mi som er sykepleier hadde tatt rask test på om jeg kunne bevege fingrer og tær med en gang hun kom. Jeg kunne også snu hodet litt til hver side før smertene stoppet meg, så jeg var veldig sjokkert da jeg ikke kunne løfte hodet. Det var ikke vondt, det var bare ikke mulig. Jeg beskrev det som å prøve å knekke en jernstang. Jeg kom bare ingen vei.

Tanta i ringte til legevakten for råd og etter enda flere smertestillende og en varmepute på nakken, klarte jeg endelig å rulle over på magen og reise meg igjen. Å legge meg var nok ikke det smarteste valget denne gangen nei. Smertene var fortsatt sterke og de hjalp meg med å pakke og kle på meg ytterklær slik at jeg kunne komme meg opp til mamma.

Litt bedre har jeg blitt, men tanta mi sier jeg kan forvente å ha vondt i noen dager. Fikk sove litt over 2 timer i sta. Så økte smertene igjen og jeg måtte opp og ta ny smertestillende. Men heldigvis ser det ut til at laptopen er i akkurat riktig høyde til at jeg kan bruke den, ellers hadde dette blitt en lang og kjedelig natt.

ps: lykke overnatter hos kusina mi

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits