hits

noen lærer aldri

Og noen, det er meg.

Jeg hadde en kjempe fin tur i byen i går, jeg angrer ikke. Det var kanskje litt mye når jeg først hadde gått tur med Lykke og så når støttekontakten kom senere gikk ny tur med Lykke. Jeg burde ha tatt hintet da kroppen sakte men sikkert slo seg av på Gunerius. Men optimisten som jeg er håpet jeg at en time hvile hjemme ville hjelpe og rett og slett ignorerte det merkelige faktumet at jeg hadde mistet følelsen i den ene tåa mi. Hvor alvorlig kan vel det være?

Jeg hadde kramper i løpet av natta, bena mine var nok en gang innstilt på å torturere meg, men jeg hadde kontroll nok til at jeg tok med Lykke utenfor på morgenkvisten så hun kunne gå på do. Og da startet helvete. Det var ikke betryggende å våkne fra marerittet bare for å finne ut at det var virkeligheten. Jeg prøvde å holde Lykke rolig samtidig som jeg prøvde å ikke skrike og vri meg i smerter. Lykke var bare urolig når det kom rare lyder utenifra, hun er i skvette alderen.

Plutselig mistet jeg evnen til å prate og når jeg prøvde å berolige lykke når postmannen kom og smalt med postkassene kom det bare rare vokaler ut av meg. Jeg tenkte jeg var halvt i søvn, men når noen bar ned noe bråkete i oppgangen og jeg prøvde igjen var det nok en gang bare merkelige lyder som kom ut av munnen min. jeg ble redd og hold skjeft etter det. Lykke er mer en nok fornøyd med en finger å sutte på uansett.

Sendte melding rundt og fikk sagt ifra at jeg var dårlig og avbestilt bpa. Mamma ringte tilbake og spurte om de skulle ta lykke og siden jeg slet så med å prate orket jeg ikke å forklare at jeg trodde det kanskje ville være rystende for henne å bli fjernet. Hun passet veldig på meg.

Kusina mi kom og hentet lykke så hun skulle få tur, kos og lek. Først ble hun livredd da noen låste opp døra men overlykkelig da hun så det var Maren og tisset ned hodeputa mi. Under at hun ikke tok meg da hun sekundet før satt på ansiktet mitt. (Er vist der det er tryggest når verden er skummel)

Kusina mi prøvde å hjelpe meg å bytte putetrekk, men puta var gjennomvåt og laken og dynetrekk måtte også bli byttet. Hjalp ikke at jeg ikke klarte å kommunisere helt med kusina mi heller. Enkelte ord bare låste seg. Ringte til mamma og hun kom og tok over, handlet inn mat til meg og snek inn to små cola light til min store glede senere.

Så var det bare å ta medisinene sine og legge seg igjen. Ca klokken 9 våknet jeg opp igjen og så melding hvor de lurte på om jeg var i form nok til å få tilbake lykke eller om hun skulle overnatte. Men jeg savnet henne så mye at jeg ba om å få henne tilbake. Hun ligger og sover i gangen nå. Har blitt kjemt bort der borte.

Fått tips av mamma om å la dem gå tur med lykke om jeg er sliten eller har gjort noe så stort som handle i byen. Men jeg må ha noen slike runder med jevne mellomrom, det er nemlig umulig å slå seg til ro med at man ikke kan.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin