Betalte venner

Når jeg var liten, slet jeg alltid med konseptet å kjøpe venner. Det var helt urealistisk for meg å ikke dele det jeg hadde og jeg forsto ikke baktanker med det. Jeg forsto forresten heller ikke konseptet å være venner med noen fordi de hadde noe eller ga meg noe. Jeg ville prøve å være venner med alle uansett.

Nå har jeg blitt voksen og havnet i den merkelige situasjonen at vennene mine er betalt for. Jeg har mange venner på nett som jeg chatter eller spiller med, men å være venn med meg i virkeligheten er tydeligvis veldig vanskelig. Så for at jeg ikke skal sitte alene og være deprimert betaler kommunen noen til å være vennen min noen timer i uka.

Støttekontakter er som regel veldig hyggelige mennesker og jeg trives veldig godt sammen med dem. Vi kan gjøre alt fra å gå på kino, til å bake, gå en tur eller jobbe i hagen. Jeg klarer nesten å overbevise meg selv om at de er vennene mine, men tanken om at de faktisk får betalt for dette ligger alltid i hodet mitt. Mest er det for å beskytte meg selv mot den dagen de ikke har tid, krefter eller lyst til å være vennen min mer. For det er jo egentlig ikke en venn de er, de er på jobb.

Nesten alle som slutter som støttekontakt sier de fortsatt vil møte meg og være venner med meg, men i praksis er dette mye mer vanskelig enn i teorien. Det blir ikke en prioritering å være sammen med den personen du tidligere fikk betalt for å være sammen med. Da hadde man ikke sluttet å ta betalt for det. Når det endelig blir tid til venner havner jeg bakerst i lista fordi det tar mer å være sammen med meg en mange andre.

De fleste som jeg treffer liker meg godt på starten og om de hører at jeg har lite venner er de sjokkert over det. Du som er så snill, glad, livlig, ærlig? Ja fordi jeg er ærlig og det kan bli mye for mange, fordi jeg blir fort sliten og kan ikke være med på mye. Fordi man må ta hensyn til hvor jeg kan gå (kjøre), hvor fort og hvor lenge. Og når man da legger planer er det lett å bare hope over meg fordi det er det letteste.

 

Så jeg sitter igjen med mine kjøpte venner og ser på ironien ved det som ble sagt da jeg var liten og da aldri forsto.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits