anfall periode

Jeg var på matbutikken på senteret da jeg kjente anfallet komme. Litt panisk begynte jeg å gå igjennom muligheter i hodet mitt mens jeg prøvde å handle ferdig rolig. Jeg kunne kjøre opp på bakeren og kjøpe meg en baugete der (de var utsolgt på meny) eller jeg kunne prøve å komme meg hjem.  Jeg hadde også planlagt en tur innom mormor og en tur i parsellen, men innså at jeg bare måtte gi opp parsellen. Da jeg betalte innså jeg at det kom til å bli et kraftig anfall og at det var snakk om sekunder og ikke minutter. Jeg bet tennene sammen og prøvde å ikke gråte eller å skrike mens jeg kastet meg på skuteren og kjørte til Mormor. For når jeg innså at jeg ikke ville rekke hjem kom jeg på at jeg kunne søke tilflukt hos henne. Og mens jeg var på det dårligste ville hun sikkert varme noen pølser for meg som jeg hadde kjøpt så jeg trengte ikke å tenke på mer mat.

Mormor bor så å si på senteret så jeg kjørte stolen bak blokka og løp inn verandaen hennes. Tanta mi var der og jobbet litt i hagen og jeg rakk å gi posen med mat til mormor og be henne om å sette isen i fryseren så lenge å sette på varm før jeg var inne i stua og så de hadde dekket på til middag. Har dere nok til meg også kan jeg spise med dere i stedet sa jeg i det jeg falt ned på sofaen hennes. Godt timet, jeg kom akkurat til middagen deres.

De startet med siste tilbereding av maten og tanta mi lurte på om jeg ville ha maten bort til sofaen, da spurte mormor om jeg var dårlig og jeg måtte le litt og si at nei det er typisk meg å komme løpene inn, slenge fra meg alt jeg har og kommandere folk til å gjøre ting for meg mens jeg kaster meg ned på sofaen. Da svarte hun at det kunne jeg jo bare gjøre, hun er søt da.

 

Jeg fikk spist litt i mellom de to verste rundene og så kjørte jeg hjem og la meg. Sov 3 timer og våknet ikke så veldig overaskende til en ny runde. Denne runden var ikke sterkere enn at jeg kunne sitte ved datamaskinen min og etter hvert fargelegge litt til filmen min. nå skal jeg legge meg igjen og håper jeg klarer å få nok søvn før assistenten min kommer i morgen. Hater å være dårlig når jeg skal få hjelp. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits