hits

anfall

I går hadde jeg besøk av Caroline, hun kom for å hjelpe meg med leiligheten. Jeg hadde ikke sovet på natten og var langt over sove tid. Men det virket ikke som et problem da jeg var veldig giret og i godt humør. Jeg sa når hun kom at jeg måtte være forsiktig og ikke gå ut, men når tiden kom til støvsugeren bestemte jeg meg for at jeg heller tok sjansen på å være ute. Planen var at jeg skulle kjøre bort og kjøpe bursdagspresang til mormor mens hun støvsugde. Jeg vet jeg kan få anfall av lyden av støvsugeren og det er ikke uvanlig at jeg stikker ut av leiligheten om jeg føler meg på grensen.

Bursdagsgaven til mormor var utsolgt og på vei ut av butikken tenkte jeg på at det var rart at jeg var så ekstremt skravlete, det er ikke så vanlig. Jeg la også merke til at jeg gikk veldig rart, men klarte ikke å forstå hvorfor. Jeg var halvveis på veien hjem da jeg kjente anfallet for fult. Paralyseringene i ansiktet, musklene begynte å bli ukontrollerbare og hodet surret. Jeg hadde bare et mål og det var å komme meg inn i leiligheten før de verste krampene slo inn. Jeg var bekymret for Caroline og lurte på om jeg skulle ringe og advare henne, men det ville ha tatt et sekund ekstra og det hadde jeg ikke.

 

Heldigvis satt anfallet hovedsakelig i armene og overkroppen så jeg klarte å komme meg opp trappene og kaste meg inn i senga mi. Samme hvor mye jeg advarer folk om anfallene og hva som skjer, er det et sjokk og oppleve første gang og jeg tror virkelig Caroline ble skremt. Hun ville ringe ambulanse flere ganger men jeg stoppet henne. Hun hjalp meg med å få i meg medisinene og gjøre klar leiligheten til natta slik at jeg kunne legge meg og sove. Jeg sluknet fort, men fortsatte med småanfall og kramper hele natta.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin