26.10.2014

 

Jeg hadde ikke sovet mange timer før jeg våknet lørdag morgen. Jeg hadde tenkt å sove videre, men det var nok den automatiske vekkerklokkeskrekken som hadde vekket meg for ikke så lenge etterpå ringte vekkerklokken til venninnen min. først lå jeg og vurderte å sove den timen jeg viste skilte våre vekkerklokker, men etter hvert la jeg med til å spille litt, så bare hvile med øynene igjen og Sirius liggende på meg. Da venninnen min var ferdig med å dusje syntes jeg det var like greit å bare stå opp.

Det var en merkelig følelse å komme frem 10 minutter før vi slapp inn og se at ingen var der. Vi ble møtt i døra og fikk vite at vi var de første og at vi slapp in klokken 9.00 det tok ikke så lang tid før det dukket opp flere stand folk. Vi hadde nå to timer på å sette opp standen før vip gjestene slapp inn, 3 før mengden kom. Folk gikk rundt å hilste på hverandre og kjøpte fra hverandre før de andre slapp inn, men jeg hadde fort innsett at jeg måtte konsentrere meg helt om det jeg skulle gjøre og ble derfor sittende. Jeg angret litt på det senere.

Desu var som vanlig koselig. Jeg fikk solgt nok smykker til å gå i pluss. Det er disse billige dødstalismanene og slik som selger best. Jeg blir alltid ekstra glad når noen kjøper noe av mitt design, eller som jeg har jobbet hardt med. Jeg holdt fortsatt fokuset på å holde meg oppegående og satt ved bordet mitt hele tiden, med unntak av noen toalett pauser og en tur ned for å kjøpe mat. Merkelig hvor dårlig mat de kan klare å lage der.





Jeg skravlet med folk og spilte en del 3ds (mii treff spillene). Men maskinen min gikk tom for strøm og jeg gikk over til å bare prate. Jeg hadde ikke på meg brillene så jeg så til kanten av bordet og ikke så særlig mye mer. Jeg så jo at det var kostymer og slik men jeg blir så svimmel av å se på det de som er litt ufokusert at jeg prøvde å holde blikket nære. Så kjente du meg igjen og vinket fra noen meter avstand, vet du hvorfor jeg ikke så deg. Dagen gikk for det meste bra. En gang veltet noen det ene smykke stativet mitt og det gikk i bakken. Smykkene ble kastet rundt og de fleste var hjelpsomme og hjalp meg plukke dem opp igjen, unntaket var en som tok et armbånd og stakk. IDIOT.

Jeg hadde det veldig fint, men under cosplay konkurransen holdt jeg på å gå i anfall. Jeg hadde egentlig tenkt å bli en time til før jeg startet å pakke sammen, men forsto fort at dette var en dum ide. For det første kan jeg ikke skjule når jeg er dårlig og sliten, det står skrevet så klart i ansiktet mitt siden jeg blir blek, matt i øynene, treg i reaksjonene og sliter med å smile. Jeg trekker også armene rundt meg for å stoppe skjelvingene og dette oppfordrer ikke akkurat folk til å ta kontakt (heller til å sende meg på legevakten) så jeg pakket sammen og fikk hjelp av en koselig ung mann til å komme meg ut. Heldigvis fikk jeg en kjempe koselig drosjesjåfør på veien hjem.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits