hits

livet er uretferdig

It`s unfair ? life is unfair, deal whit it

Først et klage innlegg og så skal jeg fortelle om alt det positive om dagen.

Jeg har sittet og sett på netflix i noen timer, om jeg trodde youtube var en fiende mot leggetiden har jeg nå fått en lærepenge. Youtube klippene varer i hvert fall ikke så lenge om gangen.

Men det er ikke seriene som har holdt meg oppe denne gangen, jeg har rett og slett hvert for sliten til å legge meg. Det høres rart ut, men når jeg satt der og så på TV-serier og koste med sirius behøvde jeg ikke å tenke på noe. Jeg kunne sitte i ro og hvile, noe jeg virkelig trengte. Når jeg tilslutt bestemte meg for å komme nok til live til å stelle meg brøt jeg nesten sammen i tårer når jeg tenkte på å måtte pusse tennene.

Nå ligger jeg i senga med laptopen og skriver, livredd for å slappe av og legge meg til å sove. Sove tror jeg ligger langt unna for om jeg er så redd betyr det bare en ting, anfall.

Så nå til hvorfor jeg synes livet er så urettferdig. Jeg har det slikt nå fordi jeg har hatt en fin dag, eller en fin kveld blir vel mer riktig, jeg gikk ut ved 4 tiden. Andre folk kan jobbe en hel dag og så ta seg en gåtur til et badevann, jeg tar nesen livet av meg i forsøket på den siste delen. Greit nok plukket jeg bær en time eller to først, men jeg hadde med meg stolen og mye mat og drikke. Kjørte frem til buskene og tok meg mange hvilepauser. Siden jeg hadde stolen valgte jeg å kjøre til bråten for å kjøle meg ned og få et bad, der er det rampe som i teorien kan gjøre det lettere for meg og komme meg inn og ut av vannet. Jeg sier teoretisk fordi det henger minst 5 barn på den hele tiden og foreldrene gjør ikke noe for å flytte på dem.

Ut i vannet var det en utfordring, men jeg gikk på yttersiden av rampen og holdt balansen ved å holde i det ene rekkverket. Når jeg kom litt lengere ut tok vannet over og hjalp meg med balansen. Jeg svømte og lå å fløt på ryggen og forsto jeg måtte gå opp igjen da jeg nesten sovnet der ute (var alltid nære land) jeg svømte helt bort til rampa hvor de samme barna var på vei opp og noen nye hadde kommet til. Siden rampa nok en gang var fullt av barn tok jeg nok engang å gikk på yttersiden. De første skrittene gikk bra men så holdt jeg på å gå rett bakover. En av ungene svømte inn og ut av rampa og jeg sto og holdt meg fast for harde livet mens hun viste faren sin det ene og det andre. Jeg ville filleriste den faren.

Jeg kom meg opp til stolen og satt i 10 minutter og hvilte før jeg kunne starte å tørke meg og kle på meg. Enda tenkte jeg at det var verdt å bli sliten for, men år jeg skulle gå til kanten igjen for å skylle bena fikk jeg sjokk. Heldigvis er jeg vant til at kroppen min gjør rare ting når jeg er sliten så jeg klarte å ikke skrike, bare banne stille til meg selv. Halvparten av synet på det venstre øyet var bare bobler. Forestill deg at du tar et glass med ru bunn og plaserer over halve øyet, det skremte livet av meg. Jeg visste jeg måtte kjøre stolen hjem med dette synet og etter en telefonsamtale til tanta mi bestemte jeg meg for å kjøre med det øyet stengt. Innen jeg kom hjem var synet nesten helt tilbake og jeg hadde bare en sin syk hodepine.

Jeg følte huden min stakk av varme og tenkte jeg skulle sikre meg over at det var utmattelse som tok øyet og ikke noe annet, så jeg sjekket temperaturen min 35,8. er vant til at jeg har lav kroppstemperatur, men det var sykt. Testet jevnlig etter dette og fikk 36,3 og tilslutt 36,6 som er ganske vanlig for meg. Tror det må være noe galt med termostaten, er ikke 35,8 ekstremt lavt? Det var forresten nå jeg plasserte meg ved datamaskinen med mat og drikke og ble sittende i flere timer.

Alt det positive om dagen får jeg skrive om i morgen, orker ikke skrive mer nå.

Forresten, ser ut til at jeg har en allergisk reaksjon på mygg armbåndet jeg brukte i dag. Armen blir rødere og rødere, men ser ikke farlig ut.

 

natta

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin