velger å ikke se?

Når det har vært en overgrepssak i en familie og denne blir dekket av media er spørsmålet ofte til moren/ kvinnen. I veldig mange situasjoner med overgrep i hjemmet blir moren/ kvinnen overasket når dette kommer frem. Det folk spør dem om er hvordan kan du ikke ha sett, og i de tilfellene hvor kvinnen velger å støtte mannen istedenfor barnet, hvorfor ser du ikke?

På mange måter er det sviket av å ikke bli sett eller trodd nesten verre en overgrepene i seg selv, man vet ikke hvor man skal legge sinnet.

Men det er ikke slik at kvinnene nødvendigvis har tatt et valg, og valgt å ignorere eller ikke tro på. I de fleste tilfellene er tanken på at dette kan være tilfelle så langt unna at hjernen rett og slett ikke klarer å ta tak i det. Det er ikke et bevist valg, men et valg som blir tatt ubevist for å beskytte dem.

Kan man da være sint på dem? Kan man akseptere at de har snudd ryggen til? Er det en grense på hvor langt tegn må ha gått før man burde ha kommet over den sperringen og sett sannheten?

 

Skal barnet uten videre tilgi henne?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits