hits

en kjøretur i snøen

En av kalendervinnerne bodde i nærheten, så i dag bestemte jeg meg for å ta rullestolen på kjøre tur og levere premien rett i postkassen, hun ville få premien fortere og jeg slapp å betale porto. Jeg hadde vurdert å sette planen på vent en dag siden det regnet så veldig på starten av dagen, men da jeg var klar til å gå ut snødde det og det er mye bedre å kjøre i snøvær enn i regnvær. Selvfølgelig var jeg godt pakket inn i regnbeskyttelse og pels pledd og turen ned var koselig. ( noen vil sikkert rope ut om bruk av pels og å beskytte dyr, men ingen burde si et ord om saken før de har prøvd å sitte i rullestol om vinteren)
det var store snøflak som dalte ned og uten om litt kulde på føttene hadde jeg det godt og varmt. Når jeg var nesten nede gikk snøen over til regn og jeg var ganske hjelpeløs. Selv om jeg ikke kjørte i regnet lenge, fordi jeg stoppet i butikken på vei hjem og fikk satt stolen delvis under tak mens jeg var inne å handlet, var teppet og vantene blitt veldig våte. Det hadde nok hvert best om jeg hadde hatt teppet under den vanntette kjøredressen, men det var det ikke plass til. Jeg fikk delvis tørket vantene mens jeg var inne i butikken og selv om det var kaldt, satt jeg ikke å hakket tenner av kulde. Det hadde startet å snø igjen mens jeg var å handlet, så jeg var veldig lettet over dette.
i det jeg fikk stolen opp på kanten av Karlsrud/Lambertseter startet virvelvindene. De to første jeg havnet i pisket snøen så hardt i ansiktet at jeg forestilte meg at det rant blod nedover skinnet mitt, noe jeg ikke trodde det gjorde siden jeg har opplevd å være fanget i disse før og jeg vet det kjennes verre ut enn det er, men tankene lever sitt eget liv innimellom. Jeg snudde litt på vinkelen etter T-banestasjonen og nå møtte jeg virvelvindene rett på, noe som gjorde at jeg kjørte fort igjennom dem. Jeg kjente de tok tak i meg og stolen før de slapp og var borte, jeg har aldri opplevd at vinden har blitt så sterk at det hadde hvert fare for at stolen skulle velte, men har hatt en del trillebager hengende etter meg i løseluften. Det var veldig godt å komme hjem og kunne få av seg det våte yttertøyet og litt varme, men jeg hadde egentlig en ganske fin tur, den tok i hvert fall kvalmen og hodepinen min.

 

Senere når jeg pratet med mamma på telefonen og fortalte om turen ble hun stille og ba meg gjenta det ene ordet jeg hadde brukt en gang til, snøvær, det var nesten så de ikke trodde på meg. For en merkelig vinter vi har.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin