hits

anfall fra helvete igjen

Jeg får ofte anfall, men som regel varer de bare en liten stund eller påvirker en liten del av kroppen. De virkelige store anfallene kommer når jeg er ekstra sliten, når kroppen ikke klarer å jobbe mot dem lengre. Jeg har hatt store problemer med magen den siste uka og selv med sterk viljestyrke og nærings drikker, har energinivået syknet drastisk. Fortsatt ser magen min på mat som den største fiende, men tanta mi har laget en suppe til meg som er god, enkel å spise og god for magen. For noen dager siden lagde hun kål og potetvann til meg også, men nå er hun redd jeg ikke får i meg nok vitaminer og slikt.

Jeg var veldig groggy når jeg våknet i dag, hadde hatt problemer med å sove i løpet av natten grunnet magen og for mange tanker. Først tenkte jeg ikke så mye over det, men etter som jeg satt ved maskinen merket jeg at fler og fler merkelige bokstaver dukket opp i det jeg skrev, med andre ord jeg slet med skjelvinger.

Jeg satte på musikk og jobbet litt med det siste juletreet jeg lager da smertene dukket opp. Jeg hadde akkurat spisst en fiskebit og jeg fikk kramper i magen, sakte men sikkert spredde krampene seg igjennom kroppen. Når det plutselig føltes ut som om noen slapp en stor stein på kroppen min, forsto jeg hva som skjedde og at jeg bare hadde noen minutter om jeg var heldig.

Jeg ble livredd, men prøvde å holde meg sammen mens jeg gjorde klart drikke, medisiner og underholdning til å ha i senga, om jeg var uheldig kunne jeg bli der til i morgen uten å komme opp. Jeg ringte mamma og hun pratet med meg mens jeg forberedte meg, tok medisinene og sakte men sikkert sløret vekk. Jeg varmet tevann og satt krøllet sammen på kjøkkengulvet i smerter og prøvde å ikke la krampene ta kontroll over kroppen min før jeg var i seng.

Jeg hadde ikke tatt feil og krampene fortsatte en times tid, men jeg var delvis borte grunnet medisinene. Når de verste endelig ga seg, sovnet jeg.

 

Tanta mi kom med mat og drikke til meg 4 timer senere, da klarte jeg å komme meg opp av senga, selv om kroppen egentlig ville bli der lengre. Det er nesten ett år siden forrige kraftige anfall runde, vi håper jo de forsvinner, men er glad for å se at de blir sjeldnere og sjeldnere.  

4 kommentarer

Huff så forferdelig:/. Å krampe anfall er så vondt og ustyrelig. Jei kunne virkelig ønske at vied pnes hadde fått en fungerende behandling sånn som de med epilepsi får. Vi får jo beskjed om å bare gå til psykolog så skal det bli bedre og evt gå helt over. Men sånn er det virkelig itte. På meg fungerer det itte i det hele tatt, kunne ønske det var noe jei kunne gjøre for at du skal bli kvitt anfallene dine. Men jei er dessverre rådløs. Jei klarer jo itte hjelpe meg selv med det engang.. men håper det blir bedre for deg snart. Og at noen snart kunne funnet en slags kur mot pnes. Bra du heldigvis itte har sånne store anfall ofte da.

sandra sømo: norsk helsevesenhar jeg gitt helt opp, men jeg er heldig som har familie som stiller opp og hjelper. selv om de ikke kan stoppe krampene hjelper det med mat og drikke når du kommer deg.

Uff, ikke bra! Har selv en sykdom som gir meg anfall med intense smerter. Hang in there! <3

hege: hadde en hard dag i går med å komme meg, men i dag er jeg tilbake til det normale. håper du blir bedre

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin