hits

knust

Det skal dessverre ikke så mye til for å knuse meg, jeg er veldig overfølsom på ting og sliter med å tilgi. Og selv om det er småting, kan det bygge seg opp og bli for mye eller det finnes enkelte grenser man ikke kan forstå at noen går over.

Jeg kan tilgi guttene for å ha stjålet vann av parsellen vår, vi er alle enige om å ha en bedre at barn drikker vann en tørker ut holdning der, idiotisk at parsellen vår er eneste vann kilde i nærheten. Men nå hadde guttene tatt det litt langt ved å skjøte hageslangene til brukerne sammen og laget en lang slange som gikk til utsiden av parsellen og gjorde inngangen gjørmete. Den ene slangen hadde gått i stykker under prosjektet og sto og sprutet vilt inne i parsell området.

En ting er å hente seg noe å drikke og fylle opp en vannflaske, noe annet er å la vannet renne i timevis. Jeg vet ikke hvor lenge vannet sto på eller hvem som egentlig hadde gjort det.

Men guttene dukket opp i parsellen mens jeg jobbet der og jeg hadde nok ikke merket dem om de ikke hadde skvettet så ekstremt mye når jeg små skrek. Skrek og skrek, jeg hadde klart å få vannsprederen over meg og ble plutselig gjennomvåt? de hadde vist ikke sett meg heller før dette.

Men jeg lot guttene være, de var nede og drakk nederst på parsellområdet og jeg var øverst. To ganger dukket de opp mens jeg var der, jeg tror de flyktet første gangen, men la merke til at jeg ikke brydde meg og kom tilbake.

Når jeg var ferdig med å vanne og gikk nedover parsellen igjen fikk jeg ideen om å se om det hadde vært guttene som hadde lagt opp vann løsningen, dette var enkelt å bekrefte da slange enden på utsiden var flyttet flere meter fra der den lå når jeg kom inn. Muligens de originalt kom inn for å slå på vannet der nede igjen og derfor skvatt slik ved synet av meg.

Litt irritert satte jeg med i den elektriske rullestolen min og føk avgårde i full fart, ikke bare skvatt jeg, men jeg viste også med dette at guttene hadde prøvd å kjøre rullestolen min. du trenger nøkkel for å få starte den, noe ikke guttene viste da de trykket på alle knapper på stolen. Hadde de ikke hvert så idiotiske å prøve å sette den på full fart hadde jeg aldri vist det, de satte nemlig ikke farten ned igjen der den pleier å stå.

Det som knuser meg er tanken på at de bare ville ha tatt og kjørt med rullestolen min, uten tanke på brukeren. Om de hadde kjørt vekk med den eller bare kjørt i området vet jeg ikke, men om de hadde kjørt mer en 10 meter ville jeg ha hatt problemer med å komme meg hjem, for jeg kan ikke jakte på dem.  Og tenk om de hadde fått fart på den og kollidert eller veltet, de kunne ha ødelagt den (den kjører ikke så fort så det skal mye til for at de ville ta skade)

 

Det er en grunn til at jeg alltid tar med meg nøkkelen når jeg forlater stolen min, selv om det bare er noen meter. Jeg vet at folk ikke kan la være, men det gjør ikke mindre vondt for det. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin