hits

jeg vet om en pedofil!!!

Noe informasjon er det veldig tyngende å sitte på, informasjon om enkelt personer som man enten har oppdaget selv eller noen nær deg har hatt den uheldige opplevelsen av å finne ut av. Vi snakker om det forbudte temaet pedofili. Nå er kanskje ikke temaet og ordet like forbudt som det var før, for det blir slengt ganske vilt rundt om i landet vårt med rettsaker og avisoverskrifter, men det er fortsatt et tema som tar for seg liv som blir ødelagt enten de er offer for baksnakking eller handlingen.

Så hva gjør man når man sitter på informasjonen, den kan være veldig viktig om man bruker den på riktig måte, men å finne ut hva som er riktig måte er nesten umulig.

Når du sitter igjen som offer føler du skam, sinne og etter hvert et stort ønske om å beskytte andre eller hevn. Ofte går disse to siste hånd i hånd. Du ønsker å ødelegge livet til den som har såret seg samtidig som du vil advare andre fra å måtte gjennomgå det samme som deg. Hva som er hovedmotivet kan forandre seg fra dag til dag.

Selvfølgelig har du prøvd politiet, men siden du brukte så lang tid på å tørre å stå frem er det jo ingen bevis, så det er dine ord mot hans og saken blir henlagt grunnet bevisenes stilling.

Du prøver å rope ut om hva som har skjedd, men fort oppdager du at dette får folk til å snu ryggen til deg. Hvorfor skal du gå rundt å spre løgner om en god mann, har du ikke hørt om uttrykket uskyldig til bevist motsatt? I stedet for at folk trekker seg vekk fra overgriperen vil folk samle seg rundt han for å beskytte han mot deg.

Selvfølgelig vil noen tro deg, du møter til og med kanskje på andre som har en lik historie og fortelle, men du innser fort at denne handlingen ikke hjalp deg eller noen senere ofre. Kanskje de vil bli trodd på, men nå har det jo gått sport i å anklage mannen.

Du opplever at hans rettigheter til å beskytte seg mot angrepene dine er sterkere en dine rettigheter til å utale deg fritt. Prøver du å advare folk han tar kontakt med er det du som er den kriminelle fordi du trakasserer. Og uten en dom på din side vil dette alltid være det du er, en trakasserer.

Selvfølgelig kan du velge å holde det du vet inne, eller kanskje gi deg på halvveien. Men dette fører fort til depresjoner og skyldfølelse ovenfor andre ofre, i verstefall kan et senere offer være sint på deg fordi du ikke gjorde nok.

Du har gått fra en umenneskelig situasjon til en annen.

Mine anbefalinger til ofre eller pårørende, oppsøk hjelp før du går til det skrittet å forfølge noen. Om ikke politiet hjelper deg, finnes det mange organisasjoner som stiller opp med støtte og råd på hvordan du burde gå frem. Hva du kan gjøre og hva du aldri må finne på å gjøre. Spesielt for pårørende er det viktig å huske på at de skrittene du tar vil påvirke offeret også, og selv om du mener det godt kan det gjøre stor skade.

For alle rundt som får denne informasjonen, ikke spre den. Samme hvor mye du føler for et offer er det viktig at temaet ikke blir en ryktekrig. Får du informasjon om et overgrep kontakt politi, barnevern eller lignende og fortell hva du har fått høre, ikke spre det videre til venner og bekjente. Lytt på den som forteller og tro på dem, støtt dem og vær der for dem. Når alt kommer til alt er dette det beste du kan gjøre.

Ikke bland inn folk som ikke har noe med saken å gjøre, offeret må selvfølgelig få velge hvem han/hun vil forholde seg til.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin