hits

det har hvert en hard dag, og den er enda ikke over

Jeg viste jo at jeg hadde hvert i dårlig humør dagen før, og at jeg sikkert burde ha sovet litt ekstra i dag, men når man først våkner og føler seg grei tenker man ikke over at dette kan snu seg på noen sekunder.

Jeg tok den vanlige morgen rutinen min, mail, blogg og aviser før jeg bestemte meg for at det var på tide å gå på senteret, jeg hadde en ting og poste så jeg måtte bort. At jeg var mer sliten enn jeg trodde merket jeg når jeg gikk bortover, men jeg er vant til å gå dager og føle meg halvsliten og tenkte at så lenge jeg går rolig og ikke stresser går det nok bra.

Jeg hadde akkurat hvert på apoteket da jeg holdt på gå i bakken første gangen, men jeg grep fast i trillebagen og gjennomførte planene mine. Jeg hadde sterke smerter grunnet kramper som kom og gikk og slet med å holde kroppen sammen slik at jeg ikke falt om, og så var det det å navigere igjennom hyller når man er svimmel da?

Men dette er ikke noe nytt for meg så jeg bet tennene sammen og fortsatte. Jeg skulle ha to ting i den matbutikken og innen jeg kom ut var jeg så sint at hele verden så rød ut. At det går Ann å gjøre handling for kundene sine så komplisert. Det gikk arbeidere med traller og sperret veien hele tiden, hvis de ikke bare sto og skravlet og sperret veien da. ikke flyttet de ansatte seg heller, selv om du gikk opp til dem og sto og ventet pent mens de så på deg og ignorerte deg. Det hadde hvert ett eneste skritt for dem.

Gåturen hjem var en kombinasjon av raseri og utmattelse, og det var nok raseriet som fikk meg frem for kroppen hadde jeg ikke kontroll over lengere.

Når jeg endelig kom meg inn døra kastet jeg av meg klærne og hoppet i seng, jeg tenkte at noen timer søvn ville gjøre meg godt, men da ringte de fra hjelpemiddelsentralen og fortalte meg at den rullestolen som kunne ha forandret hele dagen min, ikke ville bli levert før onsdag.

På onsdag er jeg på sykehuset så jeg får den ikke før etter påske, lang over ett år siden jeg søkte etter den. Jeg ble helt hysterisk og måtte ta medisiner for å roe meg ned å få sove.

Våknet igjen av at bpa kom klokken 17.00 og resten av kvelden har jeg gått i en halv dopet trase, noe som sikkert er greit siden jeg kjenner raseriet prøver å bygge seg opp i meg enda. Alt jeg ba om var litt hjelp, ikke at dere skulle gjøre livet mitt til et helvete.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin