hits

blowout ( idiotiske kunnskapsløse know it alls som tror de vet alt)

Kjære intet anende leser, der sitter du og tror at du vet så mye. Både om meg og om verden. Dessverre kommer du til å våkne opp å innse at du ikke vet noe i det hele tatt, og da du ønsker at du kunne glemme det du har lært, finner du ut at det er lettere å lære ting enn å glemme ting.

Dette er meg, jeg er tykk, jeg har alltid hvert kraftig bygd, men nå er jeg godt over grensa til hva man kan kalle tykk. Jeg veier 90 kg og er bare 158 cm høy og absolutt nydelig.

Vekta plager meg ikke et sekund, den kom med det verste av sykdommen min og når jeg blir bra vil det gå seg til igjen. Det er ingenting å bry seg om, det er bare litt fett.

Jeg trøstespiser, jeg burde sikkert ikke gjøre det, men jeg velger og heller kaste i meg litt søtt enn å henge meg selv. Jeg velger sjokolade istedenfor å hoppe fra en bru, skal jeg skamme meg over dette, hvis du sier ja trenger du en opplæring i virkeligheten.

Kanskje jeg burde trene, men min erfaring er at det ikke er verdt anfallene. Jeg tar gjerne 100 kg fett ekstra for å slippe ett anfall, teit sier du? Det er fordi du ikke har opplevd smertene kroppen kan gi deg når den prøver å vrenge seg ut av alle sine naturlige stillinger, når kramper er en herlig avslapping.

Få hjelp, ja det er lettere sagt enn gjort. Faktisk måtte jeg opp i 90 kg, bli sengeliggende og skremme legevakta 5-6 ganger med anfallene mine før noen startet å tro på meg. Dette er 10 år med bortkastet tid hvor du sloss alene mot verden.

Finn roen, men hva om det ikke finnes noen ro. For at jeg skal kunne finne ro må jeg først ferdig bearbeide minnene, og de er så mange at hodet vet ikke hvor de skal starte. Skal jeg starte med følelsen av hvordan det er å forstå at noen prøver å tvinge seg inn i ræva di, eller der hvor faren din kaller deg en hore for at du havnet i situasjonen.

Medisiner? Å jo da de prøver, slike som meg vil man ikke ha i samfunnet. Jeg er ikke farlig, jeg er alt for snill og god til det, men jeg ser det de ikke vil at du skal se, mønstrene i mennesket sin utvikling i vårt samfunn. Jeg ser sirklene alle følger rundt og jeg står på utsiden og blir kvalm. De kaller det autisme og setter meg bort i et hjørne, ikke noe poeng å merke seg meg.

Nå klager jeg ikke om å få være i fred i hjørnet, sikkert mye tryggere en der ute uansett. For det er ikke tvil i meg, mennesker er det farligste vesen som finnes. Men for all del ikke gå rundt å tro at jeg er redd for enkelt mennesker, jeg har ikke overskudd til det.

Det er som jeg sa i starten, det er så utrolig mye man ikke vet. Og om du tror du vet mye så må du virkelig lære deg å holde skjeft, for det viser hvor lite du egentlig vet. Når du vet hva smerte er, vet du at du aldri kan forestille deg en annen sin smerte. Du kan prøve og du kan støtte, men hodet ditt kan ikke gå så langt. Den sletter til og med minnene fra når du var der, for den tåler det ikke.

Når du har møtt det verste av samfunn og av mennesker vet du hva du kan frykte, du vet hvordan sårene som blir åpnet på nytt og på nytt, slik at de aldri får tid til å gro, spiser deg opp fra innsiden. Hvordan det kan ta all glede og alt liv ut av deg. Du vet hvor mye krefter et smil virkelig koster, men setter det på deg allikevel.

Tenk over alt dette før du setter deg ned og kommer med en ny genial kommentar om hvordan du har løsningen til alle mine problemer.

En liten smakebit av meg, ikke på godt og vondt, men sett innen i fra. For hvem vil vel tro at jeg er en glad liten jente som kjemper for miljøet, elsker landet mitt og familien min. gir 100% for venner og har bestemt seg for å aldri bli så voksen at jeg må gi opp mine små gleder som pokemon, brettspill og grøssere.

Men når alt kommer til alt er det vel bare en ting man trenger å vite om meg, jeg er tykk, for det sier vel alt.

8 kommentarer

Noen altså noen tenker seg ikke om før de skriver, og mangler totalt forståelse for andres situasjon og liv. Stå på! Glad i deg. For den du er! Stor klem!

Uffda, for en start på innlegget.

Thea KH: det frustrerer, ikke sårer når folk kommer med slike kommentarer. jeg blir så sint og ønsker å lære dem litt om virkeligheten, men vet jo at jeg aldri vil kunne det + at min virkelighet ikke er den samme som dems. alt er bare et følesesmessig kaos i hodet mitt nå, så sint har jeg ikke hvert på lenge.

Kjipt :/ Får håpe det ordner seg da, hjelper sjeldent å være sint og bitter :-)

Hei

Vet ikke helt hva ditt sinne bunner ut i bortsett fra din vekt ser det ut til. Å velge å slenge dritt til alle rundt seg- uansett hvor frustrert man er, er en lite klok måte å prøve å være seriøs på. Skulle du virkelig ønsket å bli trodd mht ditt sinne og din frustrasjon burde du heller bite det i deg og være ydmyk.

Jeg kjenner ikke deg, men ser hva du skriver. Din blogg blir ikke gammel om du sjikanerer din lesere.

Bare et tips fra meg. Stå på!

Vargas

vargas12: dette var en direkte reaksjon på en kommentar

Thea KH: jeg er i hovedsak ikke det, men noen ganger får man bare nok.

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin