hits

Sigrid sin begravelse

Jeg våknet med en sterk tanke i dag, jeg vet ikke hvor den kom fra eller hvorfor den var der når jeg våknet, jeg bare viste at dette ble feil. Jeg våknet lenge etter begravelsen var startet, og nå som jeg kunne sjekke avisen vet jeg at jeg våknet ca. samtidig som de berte henne ut av kirken.

Min første tanke var at jeg skulle ha hvert der, saken har tatt mye av meg. Men så slo en kjempe sterk følelse av at noe var feil ned i meg. Sigrid sin begravelse burde ha hvert for familie og venner, ikke for hele Norge. For selv om vi alle føler vi har en del av henne i hjertet vårt, trenger familien og få sørge i fred også.

Selvfølgelig det er kjempe fint å se at så mange bryr seg om datteren dems, og man unner alle som har hjulpet til å være der.

Men burde ikke dette være dem sin tid? Har vi blitt så opptatt av Sigrid at vi ikke ser de rundt?

Hva om det kom en tante som ikke kom inn i kirken fordi den var full av presse og letemannskap? Og hva med de som trenger å vise følelser, men som ikke klarer det med så mange kameraer rettet mot dem.

Jeg tror følelsene kan være veldig blandet mellom glede over å se hvor mange som bryr seg om datteren dems og frustrasjon over å bli en offentlig eiendel. Kanskje det er på tide at folk trekker seg forsiktig unna og lar familie og venner støtte hverandre, de som virkelig kjente henne og som savner henne.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin