å våkne 20 ganger, uten å våkne

Det finnes en type mareritt som er verre en andre, ett jeg ikke har hatt på veldig mange år, men som jeg hadde i natt til mandag (mandag morgen). Drømmen går ut på at jeg våkner til et mareritt, jeg prøver lenge å takle situasjonen jeg er i, men tilslutt forstår jeg at jeg fortsatt sover, bare for å våkne til ett nytt mareritt.

Slik fortsetter drømmene videre og videre, og for hver nye drøm husker jeg de forrige. Jeg skrev 20 ganger i overskriften, men det er mange flere enn det. Etter som alle skrekkdrømmene er ferdig kommer ett viss tomrom hvor drømmene egentlig bare handler om drømmene og mitt desperate forsøk på å få hjelp.

Etter 10-20-30 skrekkdrømmer våkner jeg nok en gang i senga mi, for å finne leiligheten mørk, lynet slår ned rundt meg, familien krangler med meg. Jeg tar opp telefonen og ringer til mamma, noe er galt, jeg holder på å bli gal, men telefonen virker ikke, jeg klarer ikke å treffe riktige taster, mail programmet på pc`n går at den krasjer.

Til slutt er det den samme drømmen over og over igjen, jeg siter i stua med hendende over hodet mitt og gråter til kusina mi, det gjør ikke noe at hun tror jeg er gal, for enten så sover jeg eller så har jeg blitt helt psykotisk. Men om jeg var psykotisk ville jeg klart å slå nummeret for å få hjelp, jeg virkelig prøver.

Jeg gråter og gråter til jeg ikke orker mer. Jeg roper etter hjelp, jeg roper for at noen skal komme å vekke meg, men siden ropene er i drømme er det ingen som hører meg, jeg kollapser på gulvet og våkner opp i senga igjen.

Tilslutt klarte ikke hodet mitt mer og den fikk den geniale ideen om og ikke stå opp av senga, våknet jeg la jeg meg bare til å sove igjen. For jeg viste ikke når jeg var våken og når jeg sov, men jeg viste jeg hadde satt på vekkerklokke og jeg nektet å stå opp av senga før den ringte, samme hvor mange ganger jeg våknet.

Og folk lurer på hvorfor jeg er mer sliten når jeg står opp enn når jeg legger meg, jeg har forresten kommet frem til at det var en av gangene jeg våknet opp på ordentlig, rett og slett fordi den ene gangen var det virkelig rommet mitt jeg så og ikke det som var rommet mitt i drømmene. Men jeg turte ikke å stå opp da heller?

Vekkerklokka ringte til slutt og jeg spør meg selv før jeg legger meg, hvordan vet jeg at jeg virkelig var våken denne gangen? man kan ikke ligge å være redd for alltid, man må prøve å finne en fornuft i ting og håpe på at det er rett.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits