sviket

sviket

18 år gammel satt jeg på trikken og pratet med en eldre dame, jeg så ut som om jeg var 14 år gammel, men i følge alle som pratet med meg oppførte jeg meg som om jeg var 40 +.

En ung kvinne som så de ensomme og de som trengte hjelp, som hadde en forståelse av livets ondskap og som kunne se igjennom den.

jeg var en kvinne som i stedet for å være ute å feste likte å lese, studere og drømte om en mann og barn. drømte om at livet skulle fortsette videre, og at fortid ble fortid.

hva fikk den unge jenta til å bli så fort voksen?

- svaret er delt inn i mange historier, men helheten av historien er svik.

flere ganger i livet mitt har jeg møtt motgang, og hver gang har jeg mistet nesten alt. venner, troverdighet, støtte og forståelse.

vennene kan man nesten ikke være sint på i ettertid, hvem kan regne med at en 14-15 åring forstår at en annen lever i et helvete. og om de forstår det, faktisk orke å støtte opp. jeg hadde ikke trengt mye, ett besøk eller to da jeg ble lagt inn på sykehus hadde hvert nok.

men hva skal jeg tenke om lærerne som tok meg ut i klassen fordi jeg forstyrret med all gråten min, det var lettere å fjerne meg enn å takle de som slo, sparket , ødela ting eller sa sårende ting. og med dette ødela utdannelsen min allerede i 3. klasse.

hva skal jeg tenke om politiet og vektere som truer med å banke opp en 13 år gammel jente, som ikke har gjort noe galt. og i hvert fall hva skal man tro når dette skjer 2 ganger. kanskje er jeg bare en person som har hvert på feil sted til feil tid, men hvordan skal jeg kunne stole på dem.

og så var det alle de voksne jeg pratet med, som jeg stolte på og fortalte min historie. jeg innser at historiene mine kan ha hvert rare, men det var et barn som prøvde å fortelle om omsorgssvikt, overgrep og direkte psykisk tortur av de personene hun elsket mest i livet. hvorfor tro på barnet når de voksne sier at hun lyver.

vi har også rettsvesenet som synes det er helt greit at en voldtektsmann får samfunnsstraff, mens det 14 år gamle offeret blir låst inne i flere mnd et sted hvor hun har blitt mishandlet før. selvfølgelig hadde jeg rett til klage og hjelp, merkelig hvordan de glemte å si i fra at jeg ble tvangsinnlagt mot min vilje, at de ikke tok hensyn til at henvisningen kom fra en lege som var 100% sikker på at jeg brukte narkotika og sa min mor kunne få legge meg inn om hun ikke orket meg mer.  og selvfølgelig klagenemnda som skulle høre min klage, som ar rystet over min behandling og aldri hadde hørt en så sterk sak, men når alt kom til alt ville de ikke hjelpe. ( hva skal jeg tro om rettsikkerheten til de andre som klager når man får slike beskjeder)

barnevernet har jeg en egen lang liste over, men mest av alt burde ikke et kontor behandle saken der den som er ansvarlig for klagene på dem, er den ene parten.

jeg er ikke 18 lengre, men jeg bærer fortsatt tyngden av svikene med meg. og selv om noen sår har grodd og noen bruer bygget opp igjen har det satt så store spor at mange synes det er vanskelig å forholde seg til meg.  tillit og vennskap kommer ikke naturlig og svik har så mye større konsekvenser enn hos folk flest.

de som liker mitt selskap er de som selv har det tungt og som trenger støtte, for merkelig nok er det denne egenskapen alt har skapt hos meg, en styrke til å bære andre sine sorger og smerter, men jeg klarer enda ikke å bære mine egne. 

Én kommentar

hfosse

31.05.2012 kl.16:20

Kjempe bra skrevet :)

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits