17 mai morgen

å sove har hvert vanskelig, Sirius har klatret på meg som om jeg var et klatrestativ. lite viste jeg at jeg km til å takke han for dette senere. jeg hadde stilt inn klokka på 08.00 fordi jeg har sittet så lenge å ventet på korpset de siste årene. det er nemlig en tradisjon jeg har, å sette ut flagget når de går forbi, kaste på meg sko og jakke og  ta dem igjen før de når sykehjemmet. her sitter jeg å filmer mens de spiller nasjonalsangen og flagget blir heist. som regel går jeg å legger meg igjen for å sove noen timer til etter dette.

men selvfølgelig den dagen jeg bestemmer meg for at jeg er for sliten til å sitte oppe over en time og lese i vinduskarmen mens jeg venter på at folk skal møte opp, den dagen starter de klokka 7.

men Sirius hadde akkurat vekket meg for ente gang da jeg hørte fløyta. hvis du har hvert i samme rom som meg når den fløyta går vet du at jeg instinktivs hopper opp.  innen første fløyte ( oppstilling) og andre ( begynn å gå) hadde jeg klart å kaste på meg klær og kommet meg ut på verandaen.  det tok litt lengre tid en vanlig å få ut flagget siden jeg måtte åpne innglaseringen. ikke hjalp det heller at kameraet mitt ikke var klart, jeg måtte finne frem både det og minnekort.

jeg løp foran blokka og fikk så vidt sagt hei til en nabo som også hadde lagt merke til at jeg var sent ute i år. inne jeg kom til enden av blokka var korpset allerede på plass og sperret av veien. jeg kunne ha prøvd å gå rundt foran, men biler parkert gjorde dette vanskelig. jeg ville ikke gå midt igjennom, så jeg måtte gå bak. jeg hadde dårlig tid og hadde ikke tålmodighet til å gå hele veien rundt plenen og de parkerte bilene på nedsiden. jeg satset på at kroppen min ville tåle et hopp ned og var positivt overasket da den klarte det. ( for en mnd siden ville jeg ha ligget hjelpesløs på bakken)

jeg løp rundt korpset og satte meg på plassen min, fikk akkurat opp kameraet i tide til nasjonalsangen, men glemte hvordan jeg skulle slå det på. imponert over hvordan jeg kunne glemme noe så basis stirret jeg bare på kameraet til det dukket opp igjen, kanskje ikke helt våken enda. jeg filmet at de spilte, men slo av da de hadde kommet igjennom. bare for å finne ut at de spilte to vers. siden kameraet ikke er et videokamera må det lagre, og det tar litt tid før jeg får det på igjen. så jeg fikk to vers av nasjonalsangen uten starten. resten av filmingen gikk greit, slett litt med lagringen igjen da toget skulle gå, men det var ikke så kritisk her.

så gikk jeg langs blokka for å komme meg hjem igjen og hørte på korpset spille always look at the bright side of life, det husker jeg...

jeg satt oppe å hørte på lydbok og spilte nesten helt til 8.00, men da innså jeg at jeg var for sliten til å kunne klare en hel 17 mai og la meg igjen. våknet 30 minutter før 11.00 vekkerklokken min gikk. Sirius lot meg være i fred denne perioden.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits