hits

utmattet? hvordan da?

for meg virker det som om det finnes to typer utmattelse ( tre om man setter dem sammen)

den ene fysisk, den andre psykisk. på spørsmål om hvilken jeg synes er verst er svare enkelt, begge to når de kommer hver for seg.

den første kaller jeg fysisk fordi den påvirker kroppen min, jeg får betennelser og smerter i kroppen, krampeanfall eller bare er sliten. følelsen av at du har gått 10 mil når du har beveget deg 100 meter er ekstrem og det eneste du kan tenke på er å la kroppen hvile. samenlign det men å ha tatt allt formye i treningen etter en ekstrem hard dag, med for lite mat i magen.
det er smertefullt og frustrerende, det er når det går over lang tid at de sterkeste symptomene av anfall og betennelser slår inn. imunforsvaret blir svekket og det føles ut som om du får alle sykdommer på en gang, bare de slår ikke helt ut. 

den jeg kaller psykisk er den som går direkte på hodet og nervene mine. typiske tegn er at jeg sliter med å holde deprisjon, angst og minner borte. dette blir derimot et mindre problem når hodet slutter å sende signaler til hjernen som den burde. jeg kan stå å stirre på en ting i minutter uten å huske hvorfor jeg så på den, hodet er som en tåkebank det er umulig å komme igjennom. på det værste kan de være hardt å holde en tanke eller fullføre en settning. 

heldigvis er de skjeldent så kraftig i lengere perioder, og jeg kan legge meg å sove litt og jeg er tilbake. men etter kraftige anfall kan dette ta tid og jeg finner utfordring nok ved å sitte å klikke på facebook spillene mine og høre på musikk. tåken hindrer all logisk tenkning, selv når den er svak og om jeg prøver meg på strategispill, suduko eller bare hvordan jeg skal klare å gå til butikken kommer en ekstrem hodepine, nok en gang kan det beskrives som å ha ekstrem høy feber.
perioder hvor jeg er svimmel, ikke klarer å se distanser, føle og smake er vanlig. det er ikke skjeldent butikkhyller har hoppet frem en meter og rett forran meg, eller bakken begynt å gå i daler så det er umulig å sette føttene forran seg trygt. jeg kan glemme at ting er varmt og legge hånda på plata, men jeg kommer somregel på det når jeg ser den ligger der. å skjere ting er virkelig farlig for fingertuppene mine siden jeg ikke er helt sikker på hvor tingen slutter og det jeg skjærer begynner.
svimmelheten jeg opplever kan i tilleg bare være desorienterende og gjøre meg kvalm, som om å kjøre en karusell i dagesvis og ikke kunne gå av. å gå rett er nesten umulig og tanken på å gå ut av leiligheten er skummel siden du rett og slett ikke aner om du kommer hel tilbake.

begge disse er utrolig ille, selv om de kommer i forskjellig grad er det et problem når de kommer alene, for om kroppen trenger en løpetur, men du risikerer å løpe rett ut i veien fordi du glemmer hvor du er. eller er helt klar i hodet og kan takle alle oppgaver som kommer din vei, hodet roper for informasjon, men å bevege seg ut av senga, holde en bok eller bare det å lese er for tungt. du blir så frustrahert at det er ubeskrivelig.

om jeg får begge to samtidig, og i samme styrke er ting lettere da jeg kan legge opp hverdagen min slik at jeg får gjort noe, om jeg er så dårlig at jeg ikke kan gjøre noe er det bedre når kroppen er sliten og vil ligge samtidig som hodet er helt borte så du slipper å kjede deg. ( å lukke øynene å leke som du er på tivoli kan få mye av tiden til å gå + det hjelper på svimmelhet kvalmen)

Én kommentar

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin