meg og søvn!!!

mange teorier om søvnforstyrrelser blant folk i min alder omhandler data og evnen til å ikke legge seg. for det er ikke å se bort i fra at vårt samfunn som nå strekker seg online over hele verden, mangler retningslinjer for hvordan man skal fungere. hvordan legge seg når vennene dine akkurat har stått opp? hvordan finne en balanse?

men man må være forsiktig med å legge alle plager under samme bok, for det finnes fortsatt de som har søvn problemer på grunn av fysiske eller psykiske lidelser, de som hadde klart å sove midt på dagen og være oppe midt på natta uten elektrisk lys, eller annen underholdning. de som rett og slett ikke har kontroll over søvnen.

for meg er det slik, ingen vet helt hvorfor, men jeg har ingen kontroll på søvnen min. jeg må sove når jeg er trøtt, og legger jeg meg når jeg ikke er trøtt havner jeg i en halvdøsig tilstand som verken er søvn eller våken. og ikke hviler den meg så jeg må legge meg igjen etterpå allikevel. om jeg holder meg våken for lenge kan jeg miste bevisstheten, gå i anfall eller bare halvsovne der jeg går.

i følge mamma var jeg ett år da søvnforstyrrelsen startet, jeg sluttet rett og slett å sove om natta. og samme hva som ble gjort hjalp det ikke. om jeg ikke sov på dagen, sov jeg heller ikke om natta. jeg spurte henne og hun sa jeg sov veldig lite på dagen, fordi de ville jeg skulle sove om natta. jeg kan selvfølgelig ikke huske noe av dette, men det var vel en form for insomnia? det dukket i hvert fall aldri opp en forklaring.

resten av livet mitt har hvert plaget av denne tilstanden, noen ganger sover jeg, andre ganger ikke. skoleårene har nok hvert de værste, for samme hvor trøtt jeg var måtte jeg opp å gå på skolen. og det må ha hvert mange timer jeg ikke fikk med meg fordi hodet mitt fortsatt sov. for ja jeg kan sove og være oppe samtidig (dette har jeg innsett i senere tid). på ungdomskolen ble søvnvanskene for mye og jeg sluttet å gå på skolen når jeg var trøtt, det gikk rett og slett ikke an å vekke meg.

kanskje kroppen ville ta igjen for at jeg fikk for lite søvn som barn? eller kanskje det bare var en utvikling, for sakte men sikkert økte søvnbehovet mitt. syner og dårlig humør var ikke uvanlig, de trodde jeg var psykotisk, men det var jeg ikke.  jeg lærte etter hvert å finne måter å få kroppen til å slappe av på uten søvn. en slags våken soving som jeg bruker en dag i dag. 

selv om jeg var mye borte fra skolen og kroppen min begynte å bli syk grunnet at den var så sliten, klarte jeg å leve relativt normalt. jeg hadde hobbyer og venner, jeg svømte og syklet og var på mange måter en normal tenåring. vel om en normal tenåring kan hele tv- programmet, alle reklamene og hvor mange ganger hver av dem hadde gått de siste ukene ( jeg holdt statistikk, så selv om jeg ikke så på  tv`n sto den på og jeg skrev ned hvilke reklamefilmer som kom.) i senere tid har dette blitt diagnostisert som asberger syndrom.

selvfølgelig påvirket mitt søvnmønster og behov etter hvert hverdagen min, men jeg opplevde ikke så veldig stor forskjell selv, jeg merket at det ble en større og større skille mellom meg og andre på min alder, men jeg registrerte ikke så mye av det. 

noen ting har jeg jo lært igjennom årene, man kan pushe seg mye lengre enn man tror, og enda litt til. men det kommer tilbake og plager deg senere. om du sovner mens du går, begynner du automatisk å gå delvis skrått og du bråvåkner i det du faller ned fra fortauskanten og befinner deg i vegbanen( merkelig hvordan du alltid ender opp med å gå skrått). du kan oppleve og se de mest utroligste ting når du halvsover, og du kan komme deg igjennom hele byen uten å huske noe av det, selv om du er sikker på at du satt våken og så ut hele tiden. ikke helt sikker på hvordan du kom deg av på riktig stasjon, men noen instinkter må man da ha?

du blir aggressiv, deprimert, sint og frustrert av for lite søvn. om du ikke passer deg, voldelig.

de siste årene har søvn behovet mitt hvert ekstremt. om jeg har gjort noe dagen før er det helt normalt for meg å sove i mellom 14-18 timer. om jeg står opp før ender jeg bare med å gå på dører, legge hånden på kokeplata eller lignende før jeg faller om på gulvet....

når jeg er ekstra sliten er det ikke uvanlig å se meg sove over en dag, jeg får i meg mat og drikke og går på toalettet innimellom. men alt gjør jeg i halv søvne og registrerer lita av det. som regel når jeg er så trøtt må jeg være hos mamma for om ikke hun setter maten opp i ansiktet mitt spiser jeg ikke...

mange funderer over mitt manglende søvnmønster og føler de må komme med "gode" råd. men det meste er prøvd før. jeg tåler ikke innsovningstabletter eller sovemedisiner. de gjør mye rart med meg, men sovne er ikke en av tingene. jeg har prøvd å tvinge døgnrytme ( nesten hele livet) og det gjør meg bare dårligere, deprimert og etter hvert lyst til å ta livet mitt. beroligende te og andre vaner, men det fungerer ikke. kroppen min er rett og slett sta.

ps: er utredet for narkolepsi og har ikke dette, det eneste de kune konkludere med var at jeg hadde helt klart søvnforstyrrelse.
Stikkord:

Én kommentar

signe criztine

09.03.2014 kl.02:11

.....

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits