hits

nok en legevakt tur ( fra tirsdag)

jeg fikk så vidt sendt inn ett lite innlegg fra mobilen min om at jeg nok en gang havnet på rikshospitalet før blogg.no apsen på telefonen sluttet å virke.

det var gått seks timer siden rema 1000 turen min, og jeg hadde sovet hele tiden. som vanlig våknet jeg og var i halvsøvne mens jeg lagde meg mat og så på en tv serie på pc`n. sakte men sikkert følte jeg at kroppen min ikke fungerte som den skulle. allt var dovent og matt og det prikket i huden. det føltes som om skinnene og tungen min hovnet opp og all bevegelse ble sakte men sikkert vanskligere og vanskligere.

livredd for at kroppen skulle vinne over meg denne gangen prøvde jeg å ringe rundt til støttetelefoner og slik. det er umulig å forklare hvordan det føles å vite at kroppen din nok en gang kommer til å ta en kamp om liv og død, for klarer jeg ikke å holde lungene og hjertet i gang, vel.....

jeg hadde klart å få kontakt og skulle kansje få noen til å komme til meg, jeg trodde jeg skulle oppleve nok en runde hvor kroppen ga opp å kjempe, nok en runde av denne merkelige opplevelsen av å ligge mellom liv og død en kort periode. ingen kan hjelpe meg, det er jeg som må kjempe. men det hjelper å ikke være alene. 

jeg var nesten lettet da jeg kjente anfallet bygge seg opp i ryggen, de er kansje vonde som h... men de tar ikke livet av meg ( i hvertfall har de ikke gjort det enda) jeg fikk gitt kort beskjed til de jeg endelig kom igjennom til at ting hadde forandret seg og at jeg reiste ned på legevakta. jeg viste det var snakko m allt fra sekunder til ett minutt til jeg lå i bakken så her var det bare å kaste seg rundt og gripe tak i det jeg klarte å få med meg.

fikkm ed meg både dsi og lader + bamsen min ( det var en positiv overaskelse da jeg var nede på legevakta). jeg kom ikke igjennom til legevakta så jeg ringte 113, men ombestemte meg når jeg pratet med dem. ikke fordi det var feil av meg å ringe dem, men jeg har hatt litt dårlig erfaring med noen av anbulanse folka før. 113 bestillte taxi til meg og jeg ble kjørt fort ned til legevakta. 

anfallene mine kommer i perioder med pauser i mellom, og sselv om jeg skjelver og er utmatta og har vondt klarer jeg i pausene å holde kroppen delevis oppe og gå noen skritt. jeg hadde to runder på vei ned til legevakta og den del der nede. pleier ikke å få mer enn fire så jeg var ganske overasket. det langste sa de varte i to minutter og det skremte dem. de ville sende meg på ullevåll, men de var fulle. siden jeg allerede var på utredning på riksen sendte de meg dit i stedet. men det tok så lang tid å komme seg dit ( vente på anbulanse, kjøre opp, vente på lege der) at anfallet hadde gått over. jeg vet de gjerne vil se anfallene mine, men jeg kan ikke bestille de.

etter en stund kom jeg meg opp på nervologisk avdeling igjen og overnattet her, svimmel og dårlig kontroll over kroppen, men ellers hadde ting roet seg ned. jeg fikk tilbudet om å bli en dag lengere for å komme meg, men jeg kjeder meg på sykehus og siden de ikke kan ta de siste testene før den 23 så jeg ikke poenget med å være der en natt til, så jeg dro hjem.

skal egentlig holde meg i ro og få krefter igjen, men dette er lettere sagt enn gjort. legges inn på riksen igjen den 23 januar. da for MR og andre undersøkelser.

ps: selv om krampene kommer periodevis ser jeg på hele utvikklinga som ett eneste anfall, ikke flere.

2 kommentarer

hvilket annfall jeg har ett sinne anfall også pga jeg ikke får det hjelper jeg skal ha i ett år har jeg ventet på en personlig assistent men nei kommunen er trege og alle alt går i min mage jeg har sagt til min pårørende at jeg vil flytte

madde85: om 4 dager kommer bydelen hit og avgjør om jeg får personlig assistent. får jeg det har jeg allerede byttet hjemmehjelp firma til noen som tilbyr personlige assistenter også...

men jeg forstår sinne og frustrasjonen så godt, jeg vil bruke kreften emine på å bli frisk, ikke å kjempe mot systemet.

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin