bok: Den lange veien hjem, Cynthia Voigt

13 år gamle Dicey sitter i bilen sammen med sine 3 søsken, de er i en by langt fra hjemmet sitt og mamma har forlatt dem. ihvertfall har de ikke sett henne på en dag og daisy tror ikke hun kommer tilbake. det er ikke noe å gå hjem til, familien leide et nedfallent hus ved sjøen som sikkert var blitt leid ut til noen sommer turister nå. ikke hadde de noen venner eller annen familie der heller, nei de må bevege seg fremover.

dicey tror at det var noe galt med mamma og hun viste at de var på vei til mammas tante i brigdeport. en tante som skrev julekort hvert år, de hadde adressen hennes skrevet på papirposene de hadde pakket klærene sine i.
Dicey er redd for at om politiet finner dem vil de splitte dem opp og sette dem på foster hjem, det viktigste er å holde sammen. de har ikke nok penger til å ta bussen til brigdeport og bestemmer seg for å gå.




boken følger tillermanbarna Dicey på 13, james på 10, maybeth på 9 og sammy på 7 år mens de går langs usa sin øst kyst for å finne sin mors tante og kansje ett hjem. historien er skrevet fra daisy sitt synspunkt og du får med deg hvordan hun tenker for å klare å få med seg søsknene tryggt frem. deres største utfordring er å ikke bli oppdaget og skaffe mat. det er slik med denne verdenen at den er tilpasset voksene med penger, og ikke barn uten.

vi følger den igjennom vanskeligheter og ser hvordan de holder sammen når ting blir vanskelig. frykten og sorgen over mamma og hva som kan ha skjedd følger dem hele veien, værst er det for sammy. 

men når de endelig kommer frem til grandtanta sitt hus er ingen ting slik det skulle være, hun hadde lyvet i kortene sine. dicey må ta valget om de skal bli her hvor de vil bli tatt vare på, selv om de antagligvis blir splittet, eller om de skal prøve å finne bestemoren politiet fortalte henne om. bestemoren skal vist være sprø og mamma pratet aldri om henne, men det må da være bedre enn at maybeth blir sendt på spesialskole for trege barn og sammy blir plasert i fosterhjem?

 

dette var en bok jeg elsket som liten, for det er en barnebok. jeg elsker jo overlevelses historier og det er mye slikt her. innimellom må man ta seg i nakkeskinnet og dra seg inn i boka igjen etter at du fallt ut over all dollar tellingen, men du er spent på hvordan det skal gå med barna.

man merker også fort at boka er skrevet i en annen tid enn den vi lever i ( starten av 80 tallet), folk sin reaksjon og handling over fire barn som sover ute alene blir ikke sett rart på og det er få som spør dem om ting. de lever i en tryggere verden, men kanskje fordi de ikke ser farene? for dem har de jo allerede opplevd det værste, å miste mamma. det dukker opp en skummel sitvasjon som viser at verden ikke er så trygg alikevel, men dems evne til å alltid møte på snille hjelpsomme mennesker er unik.

jeg koset meg veldig med boka, men klarer ikke å forestille meg hvordan andre vil se den. temaet faller så veldig for mitt hjerte at jeg føler jeg ikke kan analysere den rettferdig.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits