låst inne år 2

som jeg fortalte tidligere så brukte mamma dette stedet som trussel, og en trussel hun klarte å gjennomføre etter jeg var voldtatt og setningen jeg orker deg ikke mere jeg sender deg tilbake.

jeg var hjemme 3 dager etter voldtekten, lørdag-søndag og mandag. på mandag hadde jeg hvert på voldtektsmottaket på legevakten halve dagen så jeg fikk bare halv skole. det jeg husker av de undersøkelsene er smerte, åpne dører og at de ikke gadd å dra for forhenget. på den psykiske delen pratet bare mamma og hver gang jeg prøvde å si noe "rettet" hun på meg.

jeg var ikke mer redd en vanlig, jeg slet ikke mer en vanlig med å sove, JEG VAR IKKE MISBRUKT FØR.... for merkelig hvordan voldtektene av meg hadde vekket opp ett gammelt minne om en liten jente som noen lå oppå om natten. og om besøket til sykehuset for å sjekke meg ut og at de tok nattkjolen min for å se etter sæd.

i løpet av en halv dag på skolen hadde jeg allerede forklart hva som skjedde, for selvfølgelig de i klassen lurte på hvorfor politiet hadde lett etter meg. og jeg med asbergeren min forteller det bare rett ut.

tirsdagen var vi på krisemøte på sperret avdeling og jeg ble tvangsinnlagt, og jeg skal love det var ikke uten en kamp.

forestill dere å bli kidnappet og voldtatt i fem dager, gå igjennom undersøkelsene på legevakta hvor de ga f i privatlivet ditt og så bli dratt inn og låst inne på et sted som hadde mishandlet deg før.
jeg var vist psykotisk...

hvis jeg trodde oppfølgingen av meg forrige gang var dårlig var det ikke noe i mot nå, men denne gangen byttet de bare kontakt person en gang. derimot mistet de meg da jeg etter en mnd fikk begynne på skolen min igjen. de satte igang leteaksjon igjennom hele oslo og skremte livet av familien min. det eneste stedet de ikke gadd å sjekke var rommet mitt på avdelingen, der satt jeg og prøvde å ta igjen en mnd skolearbeid.

selv om denne innleggelsen huskes som roligere enn den første var det tvang, de "glemte" å si i fra at de hadde tvangsinnlagt en på 14. så kontrollkomiteen kom ikke å pratet med meg ( de tokk fra meg den ene rettigheten jeg hadde) og de hjernevasket meg. jeg kan se og høre psykologen til tider når jeg lukker øynene. hvorfor gjør du slik, slutt å lyne om at du har blitt voldtatt, slutt å lyve om at du har det vondt, hvorfor gjør du dette mot mamman din? hvorfor gjør du dette mot mamman din? hvorfor gjør du dette mot mamman din?

jeg var veldig deprimert og de satte meg på antideprisiva og sendte meg hjem for helga, tok ikke lang tid før jeg fikk være hjemme i helgene. de ville nemlig spare penger på ansatte. jeg tålte ikke medisinene i det hele tatt og siden de hadde sendt meg hjem tok det dem 5 dager å få meg av dem igjen. den ene natta jeg hadde hvert der hadde jeg vist skremt livet av nattevaktene. ikke fordi jeg gjorde noe skummelt, men etter tre netter uten søvn satt jeg i vinduskarmen og skrev dikt. om jeg pratet, pratet jeg så fort at det nesten var umulig å høre hva jeg sa.

jeg fikk etter en stund kontakt med klage nemnda og en advokat som skulle prøve å hjelpe meg ut. de var så enig med meg, jeg burde ikke ha blitt tvangsinnlagt og jeg hadde så god sak om å slippe. men hva jeg mente og sa betydde egentlig ingen ting. nå hadde avdelingen brytt loven ved å ikke informere om tvangsinnleggelsen, klagenemnda hadde fortalt meg at jeg ikke hadde noe å si, psykologen overbevist meg om at jeg var en hore som fortjente alt jeg fikk og alt var min skyld og at jeg var psykotisk som trodde på det med voldtekten, dette var nemlig bevist av effekten anti deprisive medisiner hadde på meg, dette selv om alle tester viste at jeg ikke fantes ett spor psykotisk. og selvfølgelig hadde de lært meg at jeg ikke hadde rett til å si nei.

eneste positive med den innleggelsen var å se at tidligere avdelingssjef hadde blitt nedgradert, tror ikke det å "miste" den klagen var et bra karriere valg. hun fikk heller ikke lov å ha noe med meg å gjøre.

jeg var 14 år, manipulert, skjeftet på , voldtatt, slått, truet ( kjæresten min bestemte seg for at jeg hadde hvert utro mot han når jeg ble voldtatt og sverget på å ta livet mitt, han hadde prøvd en gang allerede) og helt alene.

 

5 kommentarer

Kari

12.12.2011 kl.17:32

Føler med deg. Bare av det lille du har fortalt om livet ditt hittil, så har du opplevd mye. Mye vond. Må fremtiden din bli rikere og lysere!

Mira

12.12.2011 kl.17:47

Herremin Jiiji... jeg blir dårlig og kvalm av behandlingen du har gått igjennom, for en fryktelig opplevelse!

Trodde ikke det var mulig å behandle noen slik! Dette var fælt å lese...

Jeg ønsker deg alt godt i livet ditt og føler så mye med deg..

Goklem fra Mira

Linn Helene

12.12.2011 kl.20:19

Mira`s Forunderlige Verden:det er en grunn til at jeg har sagt at historien min kan være for mye å dele, men når jeg begynte med flach back for noen dager siden tenkte jeg det var greit å få det ut. de som synes det blir for mye får bare slutte å lese.

dessverre er ikke historien min ferdig enda

Mira

13.12.2011 kl.00:03

Men jeg syns det er flott at du vil fortelle, det er faktisk mange som gjør det på bloggen men de fleste vil være anonyme.

Både du og jeg er sånn halvanonyme, jeg tror det må være folk vi kjenner som vet at det er oss her på bloggen og de vi har fortalt det til som vet at det er nettopp deg og meg det handler om når de leser bloggene våre.

Jeg og føler at jeg legger ut litt for mye om meg selv og særlig da jeg aldri har gjort slikt før... men nå har jeg nå engang lagt ut endel og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å fjerne innleggene mine... syns det blir for mye liksom..

Jeg leser historien din jeg og min medfølelse har du med deg.

Goklem og puseklemmer fra meg og kattene.

Linn Helene

13.12.2011 kl.09:16

Mira`s Forunderlige Verden:jeg ga vel egentlig opp å være anonym da en av vennene mine alltid la igjen navnet mitt under kommentarer. jeg vurderte litt å slette det, men kom frem til at om noen vil finne det må de lete godt.

jeg har alltid hvert veldig åpen av meg og på den forrige bloggen delte jeg mye, selve kidnappingen og voldtektene har jeg skrevet mye om. jeg er på en måte over det, men alt det rundt har jeg slitt veldig med.

jeg linker bloggen min til facebook, men ikke disse innleggene. så de fleste som kjenner meg på vet om den. men de fleste leserne er nok ikke folk jeg kjenner. jeg er faktisk ganske imponert over at jeg ikke har fått noen negative kommentarer rundt dette enda...

det må være helt opp til deg om du vil ha innleggene ute eller ikke, men jeg føler ikke at du har delt for mye. jeg føler at jeg har blitt litt kjent med deg og at jeg bryr meg om hva som skjer videre. ihvertfall på denne bloggen kan man slette det man har skrevet.....

tusen takk for klemmer, som jeg pleier å si, en kos er beste medisin mot det meste.

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits