låst inne år 1

13 år gammel ble jeg for første gang låst inne på akkut psykriatisk avdeling for ungdom på ullevåll. denne gangen var det frivillig, de fortalte meg at de skulle finne ut av hva som feilte meg og at jeg skulle få hjelp. 

jeg var til tider ganske dårlig og hadde begynt å miste mange timer på skolen, mamma mente jeg skulket, jeg mente jeg var syk.

jeg husker når vi var der på besøk at jeg gledet meg, jeg skulle få hjelp og jeg kom inn i en verden med fastsatte regler på en stein. jeg hadde hvert hjemmefra på leirskoler mange ganger før, så det å skulle bort skremte meg ikke. jeg husker jeg pugget reglene veldig, jeg lover dere jeg kunne dem utenat, til og med det med liten skrift. det med låste dører skremte meg heller ikke, jeg var så redd av meg at tanken på at noen skulle passe på meg og at jeg skulle være på ett trygt sted var oppløftende, tenk så feil man kan ta.

jeg var der i to mnd og lærte meg veldig mye om hvor fælt andre kunne ha det, ikke slet jeg med selvmordstanker som andre der, ikke hadde jeg spiseforstyrrelse egentlig var jeg ganske normal. jeg sov som vanlig for mye, kranglet rundt maten og tok tester som alle kom tilbake greie.

de som skulle passe på meg, mine hovedkontakter, eksisterte ikke. hovedkontaktene dine på avdelingen er de som skal følle opp deg og dine behov, holde ett øye med deg å fortelle forandringer og oppførsel til psykolog. det er meningen at de skal kjenne deg bedre enn de andre og at du skal stole på dem. problemet var bare at de byttet ut disse kontaktene 4 ganger på de to mnd. noen ganger fordi andre trengte mer tilsyn, noen slutta, det var eksamener som de som jobbet der skulle ta osv...

jeg som egentlig er ganske stille av meg, pliktoppfyllende, elsker å lære og kunne reglene utenat falt igjennom sprekkene dems. jeg har aldri tillit dem for å ikke ha sett asbergeren, for om noen skulle ha sett det var det dem. for hvem kunne vel ikke reglene bedre enn dem? hvem fulgte dem ikke slavisk? og hvem var det som ringte inn kontroll nemnda da de bestemte seg for å bryte dem.

selv om det var langtekkelig å være der inne var det en kveld jeg husker best. det var ukedag og vi var 5 ungdommer der. siden vi bare hadde en tv hadde vi lagd ett system over hva vi skulle se på.  vi brydde oss om to programmer denne dagen. halvparten ville se det ene og halvparten det andre. de overlappet så vi pleide å ta opp det siste. systemet var vi fornøyd med og det hadde stått i noen uker. dessverre var det fotball kamp på tv`n den dagen, en viktig en så de voksne måtte se den. vi ungdommene satt på musikk rommet og passet på at vi ikke spilte musikken så høyt at den forstyrret de som så på fotballen (de som jobbet)

da vi skulle sette på tv`n senere på kvelden kom en som sa hun var lederen for hele avdelingen og sa at det ikke var på tale siden den hadde stått på hele dagen, vi prøvde å forklare men hun ville ikke lytte. ikke ville hun la oss ta opp tv seriene vi så på heller. her bestemte hun og alle måtte gjøre slavisk som hun sa. jeg gikk selvfølgelig i mot og sa reglene til henne. vi hadde lov å se på tv til 22.00, vi hadde lov å ta opp serier som gikk uten om dette så lenge de var innenfor aldersgrense og med passende innhold. kun om det var vanskeligheter på avdelingen måtte vi være inne på rommene våre.

hun ble rasende og sa at vi lagde problemer som motsa henne og beordret oss alle inn på rommene våre for kvelden. jeg skal love dere at dette ikke gikk smertefritt. og den som ikke ga seg var meg, jeg viste jeg hadde rett. jeg sto å skrek at jeg skulle klage henne inn da hun tok tak i armen min, holdt den fast og slengte døra igjen på den. det eneste som stoppet den fra å brekke er at jeg har sterke ben (aldri brukket noe). å tro at dette fikk meg til å la være å klage var jo bare tull. dessverre var det henne klagene gikk til og hun kastet den bare.

når kontroll nemda endelig dukket opp fikk jeg sagt i fra, og siden klagen min var mystisk blitt borte kunne de ikke gjøre noe. men hun fikk beskjed om å holde seg borte fra meg + at jeg fikk medhold i at de skulle slutte å prøve å tvinge i meg mat jeg ikke klarte å svelge.  

de fikk ikke nekte meg lyst brød siden jeg ikke har klart å svelge grovt brød siden jeg tok mandlene mine, de fikk ikke nekte meg saftis jeg eller mamma hadde kjøpt på forhånd. siden jeg slet ekstremt med sår hals og trengte ofte dette både før eller etter maten for å lindre smertene. og de måtte la meg drikke juice til måltidene de serverte melk til. siden jeg hadde laktose intoleranse.

dessverre var ikke dette så lang unna jeg krevde å få slippe ut, jeg hadde lagt meg inn frivillig så mine ord ble hørt og to dager etterpå var jeg ute. da hadde jeg de siste ukene hvert enda reddere enn jeg var før jeg kom inn. de hadde ikke brydd seg om det fysiske med meg i det hele tatt. selv om jeg var mye syk der inne lot de meg bare ligge i senga. de hadde mishandlet meg fysisk og ikke brydd seg om meg.

konklusjon: det var ikke noe galt med meg psykisk ( eventuelt var jeg for ung)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits