kidnappet, voldtatt og straffet

14 år gammel hadde jeg hvert å vasket hos broren min nede i byen, planen var at jeg skulle vaske hos han og de han bodde sammen med ( fellesarealene bare) slik at jeg kunne få litt ekstra penger. første gang jeg skulle være der hadde det bare blitt tull med klokkeslett og slik, så dette var første gangen.

mamma var i utlandet og skulle komme hjem den kvelden ca klokken 22.00. jeg hadde god tid hjem da jeg dro fra broren min ca 18.00. bussholdeplassen lå rett under vinduet hans og han fulgte med på meg. det var ikke slik at jeg ikke var vant til å reise i byen alene, faren min bodde på grønnland og jeg gikk ofte ned på oslocity for å kjøpe lørdagsgodteri der , de hadde en så fin liten konditori godte kiosk på hjørnet av den ene utgangen.

jeg sto å ventet på bussen som skulle komme om noen minutter da en mann stoppet og sjekket rutetabellen, jeg fortalte han at det var 3 minutter til bussen kom og han smilte, takket og stelte seg ved siden av meg for å vente.

på bussen begynte han å prate med meg, han var ikke fra oslo og lurte på om jeg kunne forklare han hvordan man kom fra jernbanetorget til nasjonalteateret.  jeg var elendig på å forklare vei (ehh følg karl johans gate????) hodet mitt fungerer ikke helt som andre sine og forklaringer pleier bare å bli surr. jeg hadde som sagt veldig god tid så jeg sa jeg kunne følge han dit og ta t-banen videre hjem derfra. var jo bare to t-bane stasjoner unna og vi skulle gå blant mange folk...

da vi hadde kommet frem ville han spandere noe å drikke på meg, men jeg sa nei takk og gikk ned på t-banen. banen min hadde akkurat gått eller det var forsinkelser eller noe. i hvert fall hadde jeg lang vente tid foran meg og han hadde fulgt meg ned. jeg ga meg angående drikken og sa han kunne spandere en milkshake fra mc donalds på meg. jeg visste veien og følte meg fortsatt ganske trygg på sitasjonen. vi var fortsatt i mitt område og jeg var kjent og det var mange mennesker rundt oss.

dessverre var det alt for mange mennesker rundt oss, mc donalds var stappa full og vi ga opp å prøve å komme inn. dessverre satte dette meg litt ut og da han sa han viste om et annet sted med god milk shake i nærheten sa jeg ok. her skulle det selvfølgelig ha gått opp et stort lys for meg, fremmed mann i byen er plutselig kjent? men jeg var bare 14 år. men jeg var ennå obs på tingene rundt oss og var helt klar til å stikke om han tok meg med til en øde gate, men han gjorde ikke det. vi gikk et lite stykke opp i gata og inn på en bar.

han hadde fortalt meg at det var en bar vi skulle til så jeg reagerte ikke så mye, vi passerte noen få folk mens vi gikk igjennom baren. jeg trodde han ledet meg til et bord, men før jeg viste ordet av det hadde vi gått igjennom en ny dør og var på et hotell. han ledet meg inn i heisen og opp på et rom.

jeg slet i denne perioden med mange forskjellige følelser, jeg var redd men også veldig nysgjerrig på hans interesse for meg. vi satt å så på tv på rommet hans og han gikk ut for å kjøpe noe da han fant ut at de ikke hadde rom service på hotellet, han var irritert for dette. han kom opp igjen med øl. det var ikke slik at jeg aldri hadde drukket alkohol før, men aldri hvert full.

klokken ble så mye at jeg ikke ville rekke hjem før mamma kom, jeg ble nesten panisk. mamma hadde lovet å sende meg tilbake på sperret avdeling om det var mer tull med meg(skal skrive mer om de i senere innlegg) så jeg satt fanget mellom barken og veden. han sa jeg kunne bli der og jeg sa ja. jeg skal ikke gå inn i detaljer, men dette var første gang jeg fullførte ett samleie og det var VONDT. i løpet av natten prøvde han flere ganger å ha sex med meg mens han trodde jeg sov. både analt og vaginalt, jeg var livredd og klarte å vri meg unna. jeg lekte som jeg sov, men han må ha vist jeg ikke gjorde det.

morningen etter husker jeg bare alt blodet i senga, det var bare dekket av blod. han ba meg dusje og da jeg kom tilbake fra badet hadde han fjernet sengetøyet.  jeg vet at jeg aldri ble holdt med makt på rommet, vi var også ute den kvelden for han skulle vise meg noe. men han skjulte meg på vei inn til hotellet igjen. ting var egentlig greit i mellom at jeg valgte å bli og vi hadde sex. jeg var en beruset 14 åring ledet av en på 23.

den morningen var alt tapt, jeg forsvant. jeg husk vi gikk til en venn av han fordi han ville skryte av at han hadde hatt sex med en på 14 år. senere tok han meg med til bussterminalen. jeg ringte til kjæresten min fra telefonkiosken der, men han hadde husarrest og stefaren hans tok telefonen. han var jeg mer redd en mamma så jeg sa bare at jeg dro og kom tilbake senere.

jeg husker ikke noe av bussturen, jeg var bevisstløs, jeg ble bert ut når vi skulle av og buss sjåføren lurte på om alt var bra med meg, han sa jeg bare var syk og måtte hjem. neste jeg husker er senga hos han og mer og mer sex.

han bodde i en kjellerleilighet i huset til foreldrene sine og hentet mat hos dem til oss begge. om natta gikk vi opp og spilte spill på datamaskinen der, jeg fikk ikke gå opp når de var våkene for de måtte ikke se meg.

av de fem dagene hos han husker jeg ikke så mye, mesteparten av tiden lå jeg i senga i sjokk og så på simpsons, jeg hadde aldri likt det før, men det gikk hele tiden siden han hadde 3 tv 3 kanaler. det var mye sex og han ba meg alltid dusje etterpå. jeg var livredd jeg turte egentlig ikke å gå ut av det rommet han var i. skrekken om å reise hjem og skrekken av å være der tippet meg bare over kanten.

men vi var ikke i leiligheten hans hele tiden. en kveld tok han meg med til noen venner som hadde fest, de tre og meg. dette var første og siste gang jeg drakk meg full. vennene hans var ganske hyggelige og de rørte meg ikke. de lurte selvfølgelig på hvorfor jeg var der og jeg fortalte om mamma og hvor redd jeg var for å dra hjem.

i rettsaken senere fortalte han at han denne kvelden også hadde prøvd flere ganger å ha sex med meg mens jeg var bevisstløs av alkoholen.

en annen dag var vi på bowling, jeg vant. nybegynner flaks? hele sitasjonen var forvirrende for meg, han beskyttet meg fra mamma, men trengte så utrolig mye sex. det hadde sluttet å gjøre vond, jeg sluttet egentlig å føle noe i det hele tatt. tilslutt var jeg så passiv at han prøvde å guide meg til hva jeg skulle gjøre, men det var vondt og jeg ville ikke. han brydde seg egentlig ikke så mye.

han kommenterte at han trodde jeg var syk siden jeg lå i senga hele dagen, iskald og svettet men det var bare en observasjon ikke noe han brydde seg med. nå skal de sies at jeg også er veldig tilpassningsdyktig, tror det var derfor det varte så lenge.

etter fem dager klarte jeg ikke mere, jeg tok mot til meg og gikk opp til ha og ba om penger til toget så jeg kunne reise hjem. han gjorde ikke motstand og fulgte meg på toget. jeg ringte også en venninne og fortalte at jeg var på vei hjem, jeg turte ikke å ringe mamma. de møtte meg på oslo s, mange....

men jeg hadde helt rett med at jeg var langt fra trygg. de kjørte meg hjem mens jeg satt og skalv i baksete. hjemme ventet både mamma og pappa. pappa fløy på meg og kalte meg en jævla hore. det tok ikke mange sekunder før alle menn ble kastet ut, men det hjalp ikke, mens jeg sank sammen på en madrass på rommet mitt mens tanta mi som er sykepleier desperat prøvde å forklare at jeg var i sjokk var mamma hysterisk.

de fikk ringt legevakt som kom på besøk, men han insisterte bare på at jeg brukte stoff og hadde nedtur. han brydde seg ikke i det hele tatt. mamma insisterte på at jeg skulle tvangsinnlegges på psykriatisk avdeling . jeg fikk en dag tilbake på skolen før de tvang meg inn. jeg skal love dere det var i full kamp. jeg hadde allerede fortalt på skolen at jeg hadde hvert kidnappet og voldtatt og nå mente mamma jeg var psykotisk.

der var jeg låst inne i to mnd mens de satt og sa jeg var slem mot mamma, at jeg hadde gjort dette mot mamma. hvordan kunne jeg gjøre slikt mot henne.  de gadd ikke engang å informere om at de hadde tvangsinnlagt en mindreårig mot hennes vilje slik at jeg fikk advokat hjelp og rett til å klage. det var når kontroll nemnda kom innom en mnd senere først at jeg fikk prøve å forklare meg.

jeg lærte en gang for alle hvordan helsevesenet var da de sa at jeg hadde en utrolig sterk sak, både på grunn av innleggelse og dems mangel på å informere dem om tvangsinnleggelsen. jeg siterer:

du hadde så sterk sak at for første gang vurderte vi å motsi vedtaket....

de lærte meg opp til å bli det perfekte volds offeret og innen de slapp meg ut fantes det ikke noe igjen av meg. men ikke tro at ting var over nå, dette er starten...

20 kommentarer

Kari

10.12.2011 kl.14:25

en sterk historie. ønsker deg all lykke til videre i livet. klem.

Linn Helene

10.12.2011 kl.14:51

Kari:takk

louise skogen

10.12.2011 kl.15:34

Veldig sterk historie. Kjenner jeg har tårer i øynene. Og utrolig godt skrevet også!

Hedda

10.12.2011 kl.15:43

Uff, jeg håper virkelig alt har ordnet/ordner seg for deg!

Michael

10.12.2011 kl.16:08

so.....beautyfull

Martine Bakkeng

10.12.2011 kl.16:26

for en sterk og forferdelig historie! den var lang, men den var.. gripende. SÅ FORFERDELIG!!!

Marte Svaleng

10.12.2011 kl.16:31

Det var en helt forferdelig historie, men du er tøff som deler dette med oss. Lykke til videre!

william

10.12.2011 kl.19:00

sterk historie.... Er glad i deg .... Stor klem KS

Eldeen

10.12.2011 kl.22:26

Uff, så grusomt. Du har virkelig ikke hatt det lett! Håper den verste biten av livet ditt er over nå, og at det bare blir bedre fra nå av. <3 Du har hatt mer enn nok elendighet for både ett og to liv.

Linn Helene

11.12.2011 kl.02:47

louise skogen:takk for godt skrevet. dessverre er det slik for meg at virkeligheten kan være verre en det jeg leser

Linn Helene

11.12.2011 kl.02:48

Marte Svaleng: dessverre er ikke historien helt over enda, men det tar veldig mye å skrive og jeg må ta det i etapper

Linn Helene

11.12.2011 kl.02:49

william: takk for at jeg fikk ringe deg og hente meg litt opp igjen. du har alltid hvert der for meg når jeg sliter med minner. veldig glad i deg også

Linn Helene

11.12.2011 kl.02:52

Eldeen: og tre og fire... men ja jeg har det mye bedre nå med en familie jeg stoler på og som tror på at jeg er syk. det er vist grenser på hvor mange år man kan fake det ;-).

jeg sliter med å slippe menn inn på meg og kan fortsatt ikke ha sex uten at det gjør vondt, men mitt største problem er samfunnet.

derfor trives jeg godt inne i min lille leilighet eller forsiktig rundt i området der jeg bor. jeg stoler ikke på politi eller helsevesen.

Charm Murdering

11.12.2011 kl.18:02

Som de andre har kommentert, en sterk historie. Huff, ille at folk kan gjøre slikt. Kan forstå at du sliter med å slippe menn innpå deg når du har opplevd noe så ille. Jeg ville bare også ønske deg lykke til videre med denne saken - det er forille at noe slikt kan hende.

Politi, helsevesenet, barnevernet, etc, etc, mange folk som har jobben som egentlig ikke kvalifiseres for den tydeligvis når slike ting skjer og når de ikke hjelper til der det trengs og så legger skylden på barn og unge.

Linn Helene

12.12.2011 kl.05:47

Charm Murdering: jeg har lært meg at de som jobber i disse posisjonene også bare er mennesker og kan gjøre feil. slik har jeg kontrollert sinnet mitt og tatt kontroll. men selv om man forstår som 27 åring ( ikke forstår valgene, men at de gjorde menneskelige feil) hjelper ikke det minnene til en livredd jentunge alene mot verden.

Eldeen

18.12.2011 kl.15:02

Det er godt å høre at du har det bedre nå. Jeg håper at de andre problemene også løser seg litt etter hvert, slik at du kan føle deg trygg utendørs og også sammen med menn. :) Bare det at du endelig blir trodd er jo en fantastisk fremgang - det betyr SÅ mye at folk tror på en og tar en på alvor. :)

Linn Helene

18.12.2011 kl.15:49

Eldeen: det å bli trodd betyr mer enn noen kan forstå

Eldeen

18.12.2011 kl.16:08

Ja, jeg er helt enig. Kjenner meg igjen i akkurat det, siden jeg selv er syk (men ser helt frisk ut)...

vilblifrisk

16.12.2012 kl.22:06

Hei du. Jeg har lest bloggen din en stund, men leser dette innlegget først nå. Utrolig sterkt å lese, har tårer i øynene. Dette må ha vært helt forferdelig!

Sitter også igjen med et par spørsmål, men du trenger ikke svare om du ikke vil!

Lurer på hvordan ditt forhold er til menn/kjærester og sex nå??

Og hva som skjedde med rettssaken...? Hvordan er ditt forhold til mamma i dag? kan dere snakke om dette?

Hilsen meg<3

Linn Helene

16.12.2012 kl.22:15

vilblifrisk: jeg har et komplisert forhold til sex, det tiltrekker meg men jeg opplever ikke gleden med det, bare smerter og angst.
Når det kommer til menn går det ganske greit, de sliter nok mer med meg og min reddsel for sex. jeg mister også fort tilliten hvis folk lyver til meg så jeg prøver å forklare at det er bedre å være brutalt ærlig, for da klarer jeg å komme over det. jeg kan heller ikke sovne om noen er borti meg, så lite kropps kontakt om natta.

etter at jeg begynte å bli virkelig dårlig valgte jeg å ikke ha kjæreste, det er rett og slett for mye å dytte på en annen person, men om jeg får litt styrke tilbake kan jeg vurdere det på nytt.

mitt forhold med mamma er bra, verden kan være et helvete og jeg lærte det tidlig, men det gjorde hun også, ingen er perfekte. om jeg noen gang klarer å tilgi fullt er en annen sak. men jeg har en mor som stiller opp for meg nå og det er det som betyr noe.

han som kidnappet og voldtok meg ble dømt til samfunnsstraff for sex med mindreårig... selv om jeg egentlig ikke føler for å straffe han, og derfor synes det er greit nok (synes synd på han) er jeg rasende på rettsvesenet for å minimalisere det jeg gikk igjennom, dette er ett raseri jeg ikke klarer å slippe og som ikke gjør meg godt.

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits