sykdom og familieliv

starten av tenårene var en hard periode hjemme, jeg forsto ikke så mye da, men nå vet jeg antageligvis hva som var grunnen . vi hadde flyttet og jeg begynte på nye skole, men jeg slet veldig med at var trøtt og hadde smerter. jeg skal gå dypere inn på mine sykdommer senere...

jeg kan ikke huske å ha fortalt lærerne på skolen min at mamma slo meg, ja hun slo meg men ikke jevnlig. vi husker forskjellige ganger, hun husker at hun fiket til meg noen ganger når jeg var hysterisk, jeg husker hun fiket til meg når hun var full.

mitt nødrop ut til familie og venner om en full mor ble dessverre ikke tatt opp, mamma skulte aldri at hun tok ett glass vin på kvelden, men jeg husker det sjeldent var mer enn det.  i ettertid har jeg kommet frem til at det egentlig var medisinene blandet med alkohol som var problemet, og at mamma ikke så det siden hun ikke drakk mer en hun pleide. min mor er kjempe snill og vil gjøre hva som helst for sine to barn, men hun er direkte ondskapsfull når hun er full.

mamma har en veldig fæl sykdom som går på ledd og sener i kroppen. hun har hatt mye smerter og hvert veldig sliten. hun har ikke skyll i alt som skjedde, det har samfunnet rundt som valgte å ikke tro. valgte å ikke se og valgte å ikke handle.

nok en gang er minnene blandet av både positive og negative ting, men nå begynte det negative i livet mitt å ta overhånd. jeg var livredd mamma, jeg sov også i senga hennes siden jeg var livredd å miste henne og livredd marerittene mine.

en gang jeg var forsinket hjem hadde mamma blitt hysterisk og kastet ting på rommet mitt rundt om, jeg ble livredd og ble hysterisk selv og låste meg inne på rommet menns mamma prøvde å slå inn dørene til rommet.

vi hadde i denne perioden stengt av den ene døra ved å plassere senga mi langs den på den ene siden og en hylle på den andre. jeg ringte livredd pappa og ba han komme mens mamma prøvde febrilsk å rive ned hylla. da pappa kom og jeg sa hun var full kom den samme gamle leksa. du må ikke lyve.

for i hele mitt liv har jeg løyet om alt i følge de voksne, for det var jo aldri de som løy...

jeg fikk i disse årene høre ting som at jeg ikke var bra nok, dårlig datter, at hun ønsket hun hadde en bedre datter osv. hun husker ikke noe av dette og når jeg senere har prøvd å fortelle det tilbake så enten lyver jeg, eller som de etter hvert fant på, jeg var psykotisk. jeg innbilte meg ting.

jeg var for all del ikke enkel jeg heller, jeg fikk hysterisk sammenbrudd ofte ( nå vet vi at de skyltes asbergeren) jeg var syk og jeg hadde ikke døgnrytme i det hele tatt. oppi dette var jeg også en tenåring som følte at hun holdt alt sammen alene, mamma kan ikke huske at vi ikke hadde penger til mat, men det kan jeg. for det var jeg som samlet opp flasker, hentet inn domino poeng osv...

da jeg var 13 år fant mamma dagboka mi, og selvfølgelig leste den. det hun hengte seg opp i var at det sto der at jeg ønsket at jeg var død og at jeg ønsket at jeg døde. nå hadde jeg tydeligvis også selvmordstanker. det hun hadde glemt var hvor ofte vi kranglet om jeg var frisk nok til å gå på skolen og hun svarte med at du er ikke syk før du ligger for døden... det var ingenting jeg ønsket mer enn at de skolle tro på meg når jeg sa at noe var galt.

men nei da, jeg skulket i dems øyne...

mitt elsk og hat forhold til mamma varte til jeg var 18 år og min nye psykolog kastet mamma ut av timene, hun fikk meg ut av hjemmet mitt og livet mitt ble fort bedre. noen år etterpå  fikk jeg hjelp av en annen psykolog å komme igjennom sinnet slik at jeg slapp å hate mamma, for uten om to personligheter som ikke klarer hverandre og to sykdommer som gnager på oss vet jeg at hun elsker meg utrolig mye.

jeg tror ikke mamma kunne ha gjort noe andeledes, jeg kunne ikke ha gjort noe andeledes, men hvor var resten av verden?

2 kommentarer

Stine

08.12.2011 kl.14:03

Kjempefin blogg du har her :O)

Klem Stine

Linn Helene

08.12.2011 kl.15:09

Stine: takk

Skriv en ny kommentar

Linn Helene

Linn Helene

32, Oslo

skarp og søt naiv og smart sterk og sliten du vet aldri hvilken side av meg du møter på, den skarpe og skeptiske tunga eller det varme og nesten naive hjertet. jeg er den du oppsøker for hjelp, den som biter fra seg når det trengs. drømmekjæresten min en en dataspillende goth drage. notangel@gmail.com

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits