hits

en ny verden

man skulle tro at nå ville livet mitt bli en dans på roser, men historier er sjeldent slik. enten de er sanne eller ikke. men min verden forandret seg veldig. jeg begynte på en skole hvor lærerne tok både meg, mine kunnskaper og hull og problemer alvorlig.

11 1/2 år og jeg fikk meg venner. bølla i klassen angrep meg bare en eneste gang, han fikk det verre enn meg men siden han startet det var det han som kom i problemer og ikke jeg.  og selv om jeg ikke var populær hadde jeg det bra. jeg har aldri ønsket å være populær, for i mine øyne må man se ned de på  andre for å være på toppen.

jeg hadde nok ikke verdens beste selvtillit, jeg viste jeg kunne forsvare meg selv men var blitt kalt stygg, kvalmende osv så lenge nå at jeg bare tok det som ett selvfølge. jeg sminket meg ikke, jeg gikk nesten bare i sorte klær og skillet meg ut. nå er det ikke så vanlig at 11 åringer sminker seg på skolen, så sikkert bare bra det. men jeg hadde fått mensen og begynt å få bryster og hår under armene. jeg var som sagt bare 11 så jeg synes dette var ganske ubehaglig.  heldigvis var det en til på denne skolen som var tidlig ute.

5 og 6 klasse ble tiden for meg hvor jeg skillet meg ut på grunn av mitt raseri. jeg var en vakker jente som lett hang med guttene. jeg kunne ofte forestille meg å gå rundt med maskingevær å skyte ned alle på den gamle skolen eller familien min. jeg satt å planla hvordan jeg skulle bli verdens beste mafiaboss. men ved siden av hadde jeg en gruppe jente venner som jeg så på såpeserier med, spilte fortball med eller bare lekte med.  det ble på en måte to deler av meg. den sinte aggressive motorsykkel og båt jenta som gikk kledd i svart. og jenta som så ut som en engel og som tok vare på alle. dessverre falt en jente utenfor denne gruppa. noe som alltid plaget meg. men det finnes ting man ikke har kontroll over, og det er foreldre som blander seg inn og ødelegger vennskapene til barna sine.

selv om skoleårene mine skulle fortsette å være ett mareritt ble jeg aldri igjen mobbet, og selv om venner har sviktet meg og dolket meg i ryggen. så har jeg hatt dem. 

vannskelighetene mine fortsatte med forvirrende opplæring, blodige gråtene lærere løpende ut av klasserommet og mitt rykte for å komme i krig med lærere. nok en gang satte skolen i gang forsøk på å hjelpe meg denne gangen grunnet ett spørsmål.

hvorfor slo du læreren slik?
 jeg: det er slik mamma slår meg

(ps: læreren hadde skyvet pulten hardt inn i magen min i sinne, så slaget var selvforsvar/ refleks og fikk ikke problemer for det)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin