hits

Phoenix Wright: Ace Attorney

da var det på tide jeg prøvde ut dette spillet som har blitt anbefalt til meg fra mange. spillet er basert på en klikk funksjon som jeg kan like i spill, det blir som å drive en film videre hver gang du finner riktig ting. du følger en trygg vei og handlingen er klart lagt opp.

jeg må påpeke at jeg bare har spillt de to første sakene, men det slo meg som ett veldig lett spill. jeg regner med at løgnene og bevisene blir vanskligere etter som det åpner seg nye saker, men man kan fort gå lei.

jeg tippet på midten om hva jeg egentlig syntes om spillet, til en viss grad synes jeg slike klikk og fortellingen går videre spill kan være morsomme, litt som å ta del i en film ( i dette tilfelle tegnefilm). jeg syntes spillet var veldig bra til å sitte ute i sola og slappe av med i stedet for å lese en bok.

jeg hadde blandede følelser om vansklighetsgraden også, det å følge historien er veldig lett og det er veldig vanskelig å gjøre feil, derimot tror jeg at om spillet hadde blitt veldig mye mer komplisert hadde det bare blitt en hodepine. det meste du trenger å huske kan du slå opp.

jeg var faktisk på god vei til å si at jeg likte spillet, jeg kan i hvertfall se hvorfor så mange liker det. problemet for meg var kollisjonen med virkeligheten. hvor lett folk avslørte løgnene sine, hvor dårlige løgner, dårlig politiarbeid ( som å ikke se på baksiden av kviteringen) og andre sitvasjoner som sikkert dukker opp i en rettsak innimellom, men ikke alle på en gang. jeg var blitt forbredt på at ting ikke var helt realistiske og med hardt arbeid dyttet mesteparten av disse inntrykkene under teppet, men i slutten av rettsak 2 fikk jeg nok.

jeg forstår det er et spill og at det ikke prøver å reflektere virkeligheten 100%, det hadde nok blitt ett veldig kjedelig spill. jeg kan med nød godkjenne de merkelige fremgangene i saken og det frustrerende med å vite ting lenge før de kommer frem i spillet. men da den døde dama dukket opp i ett medium og leverte en lapp med navn som fikk den skyldige til å tillstå sa det bare stopp for meg.

der røk strikken for grensen mellom virkelighet og fantasy for meg.

jeg sier ikke jeg aldri kommer til å spille mer på det, det var enkelte ting jeg likte godt. spørsmålet er bare pm jeg klarer å se vekk fra alle de små irritasjonene og at de ikke ødelegger for meg.





Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin