hits

hjemme igjen

som jeg har skrevet før så endte mitt lille helvete på ullevål sykehus. her lå jeg i timer og kjedet livet av meg (snek meg til noen små blogginnlegg fra mobilen). hadde tatt med med dsi, men den sluttet å virke.

etter legebesøk fikk jeg vite at de kansje ville ta noen tester, men alle testene var tatt før. mysteriet meg er å blir ett mysterium. det eneste de kunne si helt sikkert var at jeg ikke har en bakterie i kroppen, de var rystet over antibiotikakuren jeg har gått på. og at jeg hadde litt høy senkning.

sidenjeg ikke hadde noen bakterieinfeksjon pekker dette igjen mot en autoimun revmatisme, så hun henviser meg videre til diakon hjemmet.

mamma hadde akkurat kommet og vi hadde fått vaffler da legen kom for en siste gang, hun sa jeg kunne dra om jeg følte meg bra nok sidenjeg ikke skulle ta noen flere prøver. jeg er ikke så glad i sykehus, så det tok meg ikke lange tiden å få ut nåla i armen, på med klærene og i taxi hjem.

nå sitter jeg hjemme med ettertankene av hele kaoset. en ting er i hvertfall sikkert. jeg har møtt to leger som tok meg veldig alvorlig ig virkelig prøvde å hjelpe. dette er noe jeg har følt har manglet veldig og jeg er veldig lettet. til en forandring kommer jeg ikke ut av sykehusoppholdet med sinne og skuffelse, men med vissheten om at de var der da jeg trengte det. da anfallene mine ble sterkere en de pleier...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin