hits

vil ikke, men har ikke noe valg

jeg har blitt litt bedre de siste dagene, men sover fortsatt allt for mye. våknet klokken 7 og har akkurat spist frokost og gått igjennom nyhetene. i det jeg sitter å tenker igjennom alle mulighetene for dagen skjenner jeg en svak prikking i armene....

jeg har bare lyst å sette meg ned å gråte, prikkingen betyr at det er et anfall i kroppen min. jeg kan ignorere det å håpe at det ikke blir værre en enkelte skjelvinger. fortsette med dagen som om ingen ting hender mens jeg sakte men sikkert blir mer og mer svimmel,får hodepine, begynner å hakke tenner, skjelve kraftig, mister evnen til å holde balansen, mister muskelstyrke til å styre kroppen og tilslutt havner i fullstendig krampeanfall som er smertefullt og slitsomt.

andre alternativet er å legge seg igjen, la kroppen slappe av og håpe av anfallet forsvinner. fordelen med å ligge i sengen når anfallet kommer er selvfølgelig at jeg ikke behøver å være redd for å falle å slå hodet mitt. selv om jeg skjeldent faller om lengere, sidenjeg kan forutse hva som skjer.
problemet er at jeg er så sinsykt lei av å ligge i senga og så sinskykt lei av å sove. synes jeg fortjener mer en to timer våken.

jeg har mange ting jeg ønsket å gjøre i dag, men jeg får bite i det sure eplet og legge meg i senga igjen og håpe deprisjonen ikke kommer å tar meg for fullt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin