hits

harry potter biletter, koste hva det koste vil...

det skal ikke være mange innlegg i denne bloggen om sykdommen min, men siden denne hovedsaklig hansler om harry potter tenkte jeg at jeg skulle ta den med.

egentlig skulle jeg ligge ute i kø, men rett før vi skulle dra fikk jeg anfall og måtte legge meg. dette satte meg i en veldig vanskelig sitvasjon. jeg ville på liv og død ha biletter til harry potter premieren, men tok jeg medesinene mot krampene ville jeg hvert utslått til langt ut på neste dag.

jeg bestemte meg for å prøve å få krampene under kontroll nok til at jeg sovnet og håpet anfallet ville gi seg. dette var ca 20.00. jeg våknet igjen klokken 01.00 og det værste av krampene hadde gitt seg. litt sjokert fant jeg ut at jeg hadde dypr merker i armen etter neglene mine og blåmerke i munnviken etter å ha bitt meg. litt urolig for dette, men mest glad for at jeg hadde våknet i tide til å kunne dra ut. jeg dro ikke ned før 6 tiden, noe som egentlig var litt dumt. det var allerede blitt lang kø. allerede på vei til taxi`n merket jeg at smertene i kroppen var ekstreme, men som jeg sa til sjoføren. disse bilettene skulle jeg ha.

Jeg hadde tatt med meg en termos med varmt vann, kakao pulver, nintendo ds, sjokolade og et pelsteppe. da jeg kom til køen satte jeg meg rett ned, tullet inn i teppet og begynte å spille pokemon. like ved meg i køen var det en gjeng med gutter og to jenter. guttene maste rundt om kokende vann, så jeg tilbød dem vann fra termosen min. (med forbehold om at det var nok vann igjen til en kopp kakao til meg) ene av jentene satt å spillte nds så jeg begynte å prate med henne.

grunnen til at jeg tar med disse folkene er at de får en rolle i bilettsankingen....

å stå i køen var et mareritt, jeg hadde så vondt til tider at jeg ville skrike, men jeg gjorde det ikke. for en som egentlig ikke klarer å stå i fem minutter uten støtte er noen timer en ganske lang tid. heldigvis satt jeg litt på starten og gikk litt innimellom. hovedtankene var å holde seg på bena.

da de endelig begynte å slippe inn folk gikk det ekstremt sakte, de slapp inn en og en (virket det som) etterhvert virket det som fire og fire. vi sto såppas langt bak i køen atjeg innså ganske tidlig at dette var ganske håpløst. selv om det var ekstremt mange bak oss i køen.

etter å ha pratet med jentene i kansje 2 timer kjente de pluttselig igjen noen andre i køen. og etter en liten tur bort for å si hei bestemte vi oss for å snike. dette gjorde meg vondt, men mine fysiske smerter var nå så sterke at jeg brydde meg ikke + jeg ville ha de bilettene. så vi stellte oss sammen med de som jentene kjente. guttene reagerte på at vi plutselig var så langt forran i køen, men vi sa de ikke kunne stelle seg sammen med oss. for det var merkelig nok at tre ekstra stelte seg inn i køen.

ettersom køen nærmet seg døren tok vi inn en av guttene, slik at de også fikk biletter og når klokken var rundt 9 kom vi oss endelig inn og fikk bilettene. jeg sa til de andre at de måtte kle seg ut til premieren og vi kjøpte biletter vedsiden av hverandre.

etter en liten stopp på kontoret till mamma og gamestopp for det nye sims spillet mitt var det bare å komme seg hjem og i seng igjen. klarte å holde det værste av smertene under kontroll til jeg kom hjem og tiden etterpå har hvert til tider et mareritt. men jeg fikk bilettene mine... og selv om jeg fortsatt ikke har kommet meg helt ser det ut til at det går bra. trenger bare noen dager på meg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Norske blogger
CURRENT MOON
bloglovin