jiiji jeg skriver rett og slett om det jeg føler for. ønsker ikke å bli sensurert av gruperinger og forventninger. denne bloggen er min, derfor bestemmer jeg hva som skal stå.

første innhøsting fra parsellen

Jeg har hvert i parsellen. Planen var egentlig bare å tynne litt ut blant gulerøttene, men jeg kom derfra med nesten en hel grønnsakssuppe.  

Jeg plukket en fin bukett gulerøtter, men har fortsatt mye å ta av i løpet av høsten. 

Jeg så at jeg burde tynne litt ut i salatbedet også, og plukket med meg salat til hele familien. 

tomatplantene som har stått ute i år, har virkelig ikke likt seg, så jeg bestemte meg for å ta inn det som var modent før sneglene tok det. var bare to, resten i skåla er fra campingplassen hvor jeg tok inn grunnet samme trussel. 

På veien ut møtte jeg noen jeg kjente og vi ble stående å prate, jeg pratet om ting som var godt i supper og plutselig hadde han gitt meg både jordskokk og vårløk. vi smakte også på noen Jostabær, de var veldig gode.

på vei hjem kjøpte jeg inn poteter, neper og epler. de to siste for å sa sammen med gulerøttene til dip, potetene til potet og jordskokk suppe jeg skal lage i morgen. Så når du åpner kjøleskapet mitt nå, lukter det friskt og grønt. 

 

Det blåste godt i Oslo i dag og i denne lille stormen fartet jeg rund på rullestolen. Jeg pleier å si at om det blåser i Oslo, er det kuling på Lambertseter. Er det kuling i Oslo, er det storm på Lambertseter.  Jeg fryktet litt stillaset på senteret, men det var festet godt og bare smalt veldig, verre var det med grener fra trærne i gata. Når du ser at flere smågrener har falt ned og du titter opp på de store som henger løst og dingler, da forstår du de er på vei ned og håper det ikke er akkurat nå mens du er under.

For det meste var det ikke skummelt å kjøre rundt, jeg og stolen er en stor tung masse og selv om vinden røsket tak i meg innimellom, hadde den ikke noe påvirkning på stolen. Verre var det for pust og øyne. Når de sterkeste kastene kom rett på måtte jeg flytte hodet til siden for å få puste ordentlig. Jeg sliter virkelig med følelsen av å få luft trykket ned i lungene.  Når jeg var ferdig med rundene mine, var jeg så gjennomkald at jeg måtte pakke meg inn i ekstra jakker når jeg kom inn.

Møblene på uteserveringene på senteret hadde blitt tatt av vinden og jeg var nok litt bekymret for vognen min, selv om det er ganske god ly nede på Solvik. Badebrygga gikk selvfølgelig, men det viste vi fra de satte den opp. Den kommer til å bli knust ved første storm. Vi fikk ha den i noen uker da.

Men verst var det nok for nabo blokka, for den opplevde en av mine verste mareritt. Et tre veltet over det.

Fikk først et bilde av tanta mi på telefonen, og var og så på natt turen til meg og Lykke. Ser ut som det har gått bra, bare litt skader på fasaden. Heldigvis ligger alle vinduene lengere bak og det så ikke ut som om noen av de var truffet.

Vind er skummelt.